Mitt første funn

I politiyrket er det noe som betyr mer enn andre ting. For meg er det å redde liv, det som står høyest på listen. Når jeg søkte stilling som hundefører var dette en stor del av motivasjonen. Selvfølgelig er det også mye annet som gjør at hundetjenesten er den beste plassen du kan være i politiet. Oppdraget jeg nå skal fortelle om skjedde i februar 2018. Kaos var da 2 måneder fra å bli 2 år. Han hadde vært hos meg i litt over et år.

Denne aktuelle kveldsvakten kjørte jeg med Tor Erik. Ingen av oss hadde godkjente hunder. Det var en kald og særdeles våt kveld. Det var såpass surt at de fleste siddisene holdt seg innendørs til tross for livslang herding i dårlig klima. De andre patruljehundeførerne var samlet på vintersamling i fjellet og var ikke tilgjengelige for oppdrag.

Det var blitt mørkt da vi fikk melding fra operasjonssentralen om at det var en jente som var savnet. Hun hadde sendt et bilde til et familiemedlem og det fremsto som om hun var suicidal. Alle nødetatene var ute og lette etter jenta.

Fortsett å lese «Mitt første funn»