Bestefar i jern

Stoff på bakken og bestefar i jern

En kjekk kveldsvakt bistod jeg uro/gjenganger med en utlendingskontroll på jernbanestasjonen. De stanset tilfeldige utlendinger for kontroll og jeg gikk rundt med Zanto for å se om han fikk ferten av narkotika. Vi har ikke lov å søke direkte på folk, og skal være varsomme med at vi ikke blir for nærgående. Men, det er lov å bruke vinden og trekk for å gjøre en god jobb.

Idet jeg passerte en kollega som snakket med en utlending, tverrvendte Zanto og markerte kraftig på en ryggsekk. Her lå det nesten 6 kg amfetamin og jubelen stod i taket.

Den pågrepne, som så ut som en gosselig bestefar, satte seg resignert ned på benken vi stod ved. Han fikk et ublidt møte med de norske strafferammene når det gjelder narkotika. Men jeg tror ikke et opphold i et norsk fengsel vil skremme denne karen. Han får mer i dagpenger i fengsel enn han gjør på trygd i det landet han kom fra.
Jeg leste for en stund siden et interjuv av en polakk som var dømt for vinningskriminalitet i Norge. Han roste det norske fengselsvesen i skyene. Faren for å bli tatt var minimal, straffene var latterlig lave, han fikk litteratur oversatt på sitt eget morsmål, mulighet til kursing, utdanning, god mat og trening. Han fikk mer i dagpenger i fengsel enn han fikk i trygd hjemme i Polen og toppen av kaka var at han slapp kona!

Nok er nok

Nok en kveldsvakt og nok tur på jernbanestasjonen og nok et artig funn. Jeg legger alltid turen innom ventehallen nede på jernbanen. Langs den ene veggen er det flere oppbevaringsbokser der man kan finne det meste. Idet jeg kom inn i hallen, så jeg det var fullpakket med folk. Mye kjekk ungdom og jeg så ikke noen som skilte seg ut som aktuelle kandidater. Jeg så med en gang at det var narkotika en eller annen plass og Zanto legger ikke akkurat skjul på at han har noe i nesa.

Det ble mange forundrende blikk og mange smil fra de skuelystne, men vi endte til slutt opp på en av oppbevaringsboksene øverst. Denne var merkelig nok ulåst, selv om døren var igjen. Vi fant en del klær, sko og annet uinteressant. Men innerst i skapet, i en eske lå det ca 8 gram med amfetamin. Vi fant også noen papirer som knyttet gjerningsmannen til beslaget. Han må nok svare for dette etter hvert.

Skulle ønske at en del av de juristene som tviler på narkotikahundens luktesans hadde vært til stede som tilskuere. Jeg har vært i kontakt med hundetjenesten i Oslo, som har et meget godt forhold til juristene. De bruker hund som inngang til masse ransakinger og andre løsninger og det er sammenfallende praksis blant alle juristene. Da må det være utrolig gøy å være på jobb som narkotikahundfører

Leiv Kjetil og Zanto

Ryfylke

To uheldige Oslo kjeltringer på ferie i Ryfylket

Det finnes ei ytterst i distriktet. Ei øy uten fastlandsforbindelse, lav befolkningstetthet, og noen få hytter… Det er en ferjekai, og er du heldig kommer du med ei ferje i ny og ne. Det er ikke en travel plass, og politiet har kun en sjelden gang satt sine bein der. Politiets firebeinte har vel aldri i historien satt sine der! Før nå. Før denne dagen da Freddie og jeg ble med ut på denne øyen for å ransake ei hytte… Og hva kan vel ikke slike tilfeldigheter føre til..?!

Det har seg slik at en god gammel kjenning, dvs han er ung da, men vært i gamet lenge, ble huket inn av Zanto og Leiv Kjetil fra sentrum i Stavanger i besittelse av litt narkotika. Det ble derfor besluttet å ransake hans bopel, som til nå hadde vært ukjent hvor var.


For å ta oss ut til denne øyen ytterst i distriktet, ventet politibåten på oss i Stavangers havnebasseng. Det var World Cup i Sandvolley og Stavanger sentrum var tynget i flere tusen tonn med sand inne i Vågen. Det var små drakter, det var mye hud, det var masse sol, det var høy musikk og det var god stemning. – Det var lørdag og det var sommer…

Vi hoppet ombord i båten, dvs Freddie prøvde å snike seg unna, men måtte gi tapt og klamret seg til dørken. No skipshund er han absolutt ikke… Veien inn var skikkelig homperute i ettermiddagsbrisen… Vel fremme la vi til ved en øde kai, ikke ferjekaien, neinei – vi skulle opp til en høyde det tok 20 min å klatre opp til. Sikkert 250 høydemeter, minst…! Jada, var fin utsikt… Glad lettvesten var av for å si det sånn… Hyttebesøket gav oss fint lite, foruten en god trim i fin natur.

På vei ned til båten igjen, havnet Freddie og jeg litt bakpå etter de tre andre gutta. Vi gikk langs landeveien og dillet. Alle var i uniform og var et meeeget uvanlig syn der inne… Ja, det var et par gårder på veien.

Ikke så lenge før vi var kommet ned til båten igjen, passerte to BMW oss. De var fullastet med bagasje og folk, og tydelig no hytteturister. Jeg registrerte at bilene ikke var lokale, og at de to bak rattet fikk stooooore øyne da de passerte oss.

Idet jeg noen få minutter senere rundet svingen, hadde de to bilene parkert ved ei hytte. Stemmer. Hytteturister… Jeg sa hei og passerte dem. De var så vidt kommet seg ut av bilene, og startet utpakkingen. Det var både menn, kvinner og barn, og fiskestenger, riskoker, og vannmeloner ramlet ut av bilene.

Plutselig dro Freddie inn i en busk like nedenfor bilene. Han søkte noe febrilsk, og leitet og leitet og tittet på meg med blikket “Hjelp da. Det lukter her, men jeg finner det ikke!” Ok, tenkte jeg – det var da merkelig… Jeg ble med inn mot denne busken og leitet. Tok en gren og stakk litt rundt. Men nei, fant ikke noe jeg heller. Mulig depotplass…?

Neinei, vi gikk så ned mot båten, og noe motvillig hoppet han ombord igjen. Vel ombord satt de andre gutta og diskuterte merkelig oppførsel hos en av de mannelige hytteturistene som nylig ankom. De hadde nemlig sett at han ene hadde vært i en busk like nedenfor bilene og hentet noe. De så han puttet noe i lommen og gikk opp mot hytta. Det var jo ikke en naturlig plass å ha en nøkkel, og med Freddies oppførsel rundt samme busk, så valgte vi å ta kontakt oppe på hytta.

Vedkommende buskbesøker ble bedt om å komme ned fra hytta for en prat, og der stod også Freddie og jeg klare. Freddie gikk rett bort til vedkommende og markerte på bukselommen hans. Han ble konfrontert med dette, at hunden min markerer på narkotika, og at han var interessert i busken vi observerte at han var i, og på lommen hans. Han stilte seg uforstående til dette, og sa han bare hadde tisset i busken. Han ble forklart at hunden ikke markerte på urin, og fikk en sjangs til å hente narkotikaen selv. Men han nektet fortsatt. Hendene skalv, og han var tydelig nervøs.

Mens mine kollegaer pratet med ham gikk jeg og Freddie opp mot hytta. Det var overraskende lite reaksjon å spore hos de tilstedeværende på dette. Jeg møtte en annen mannsperson på tunet, og rakk så vidt å si hei til ham før Freddie dro meg ut i terrenget ved siden av hytta. Her gikk han helt bananas, og klatret på så og så rette fjellvegger, og hoppet så høyt han kunne. Det luktet her. Heeeelt tydelig luktet det narkotika her. Og det lå høyt. Gjerne kastet opp på taket…?

Vi måtte komme i en bedre posisjon, terrenget var umulig. Vel nede løp Freddie på verandaen og markerte på ryggsekk som lå der blant mer bagasje. Jeg forklarte til ham jeg møtte på på tunet at her viste min hund tydelig at det luktet narkotika i teigen rundt hytta og han ble spurt om han kjente til det. Han benektet dette og skjønte ingenting…

En kollega kom til å pratet med vedkommende mens jeg og Freddie tok en ny runde ved siden av hytta. Denne gang bråsnudde han kjapt og markerte på en betongfot som lå under verandaen. Slik en betongfot til parasoller. Og bingo! Der lå det to pilleresker MED navnetag – til ham på tunet. Og oppi lå både hasj og heroin… Videre søkte vi bak hytta slik at vi kom opp i høydeskråningen hvor Freddie hadde været noe. Idet vi kom bak hytta var det helt tydelig at vi var nære målet, og Freddie jobbet godt før han til slutt stilte seg, på to bein opp langs veggen til et uthus og markerte opp under takpannene. Og bingo igjen! Der lå det stukket inn en pose med hasj og heroin…!

Mannen på tunet erkjente etter hvert at dette var hans, og at de hadde fått panikk da de så oss langs veien. De hadde febrilsk løpt rundt for å stasje stoffet før vi kom. Det var kun gått få minutter fra de fikk lagt det vekk til vi kom opp bakken… Og det hadde ligget i ryggsekken under kjøreturen.

Disse karene viste seg å være godt kjente i miljøet i Oslo, og hadde kjørt fra hovedstaden denne morgenen og over fjellet for å være på ei hytte de hadde leid for to uker… Alt var gått vel, helt frem til hytta. Helt til vi passerte da… Da gikk det ikke så vel allikevel…

Godt fornøyde meg egen innsats satte vi kursen mot Stavanger i solnedgangen, og med medbrakt pizza fra en lokal pizzabaker fra ei annen øy vi stoppet innom. Freddie sovnet godt på dørken på vei inn. Det var sommerkveld, det var stille sjø, det var sol og det var meeeeget god stemning..!

Birrgitte

Hovefestivaken

HOVEFESTIVALEN 2014

Den årlige Hovefestivalen gikk av stabelen i år lørdag 29.juni til torsdag 4.juli. I den forbindelse var Leiv Kjetil bedt om å bistå med narkotikahunden ”Zanto”, og Roald fra kriminalomsorgen med narkotikahunden ”Disa”.

Da jeg fikk nyss om at Leiv Kjetil skulle ned til det blide Sørlandet i noen dager, var jeg ikke sen om å godsnakke med de som bestemmer, og var så heldig å få være med til Hovefestivalen.


Jeg og Leiv Kjetil pakket bilen og dro retning Arendal med ”Zanto” og ”Faro” søndag morgen. Vi ankom festivalområdet sammen med Roald rett etter lunsj. Vi hadde ikke vært der lange tiden, før Leiv Kjetil var klar for å komme seg ut og gå. ”Man får ikke fanger av å sitte inne!”.

”Disa”, Roald og Ole Vidar

Leiv Kjetil hadde gjort seg noen erfaringer fra samme tjeneste i fjor, og funnet ut at Zanto fungerte best rundt området for ankomst og innsjekkingen til festivalen. Der er det mye folk i drift. Inne på selve festivalområdet er det mye telt, folk, boss og matrester, noe som kan være utfordrende for en hundefører med en matglad hund.

Det gikk ikke lang tid før Zanto markerte på personer. De fleste vi stoppet og kontrollerte var blide og fornøyde, og erkjente bruk av narkotika. Det ble noen mindre beslag, men de store beslagene uteble.

Flere av personer vi tok inn for kontroll og som vi pratet med, forklarte at ryktene gikk på at politiet hadde flere hunder på festivalområdet og man måtte ikke finne på å ta med narkotika, for da ble man tatt. Det er dermed ikke tvil om at politiets tjeneste gjennom årene på Hovefestivalen har virket forebyggende.

Jeg og Leiv Kjetil gikk som makkere under festivalen. Leiv Kjetil gikk som regel et stykke foran meg, mens jeg gikk litt bak og hadde oversikt over det som skjedde foran dem. Man ser fort om noen får dårlig samvittighet når de blir oppmerksom på hunden. I tillegg kan man få en del informasjon fra personer i det hunden og hundefører har passert dem.

Dette skjedde blant annet ved et tilfelle under festivalen. Leiv Kjetil og Zanto gikk ca 15-20 meter foran meg. De passerte to menn som var på vei inn på festivalområdet. Zanto viste ingen direkte interesse overfor dem, og passerte rett frem. I det de passerte meg, overhørte jeg den ene si; ”Så du. Hunden merket ikke noe på oss!” Jeg stanset og tok kontakt med personene. Leiv Kjetil og Zanto kom bort til oss, og Zanto fattet tydeligere interesse for dem. Dette gjorde at vi valgte å ta dem med inn for videre kontroll.

Dette var to blide sørlendinger, så å bli med inn til kontroll var ikke noe problem. Den ene personen jeg pratet med var veldig positiv til politiets arbeid, og kunne ikke få sagt det nok hvilken god jobb vi gjorde. Samtidig var han helt klar på at vi nå hadde tatt feil personer. Det var over 10 år siden sist han hadde røyket seg en joint, så her tok vi feil.

Den andre personen var like påståelig overfor Leiv Kjetil. Han hadde ikke rørt narkotika på mange, mange år. Han kunne ikke skjønne at vi kunne tro noe annet. Det ble etter hvert bestemt at de begge to skulle sjekkes ved å ta en urinprøve.

Etter mye om og men, hardnakket nekting for bruk og to timers (!) venting for at de klarte å avgi urinprøve, var resultatene klare. De gjorde begge utslag på THC (virkestoffet i cannabis), amfetamin og benzo. Til tross for dette var de like fornøyde og blide, erkjente bruk og fikk forelegget med seg i hånden.

Som nevnt tidligere er ikke Leiv Kjetil en person som sitter inne – vi må ut og gå! Det ble en del gåing rundt ankomstområdet til festivalen i løpet av vår tid på Hovefestivalen. Den ene dagen hadde vi gått en stund uten å ha fått noe fangst. Jeg kunne merke at frustrasjonen til Leiv Kjetil var stigende. ”Det må da være noen her som har noe på seg..!” Leiv Kjetil ble oppmerksom på en person som han mente hadde snudd og gått en annen vei da han ble oppmerksom på Zanto, så vi tok opp jakten på ham. Vi var et stykke bak ham og måtte sette opp farten for å ta ham igjen. Da vi var i ferd med å nærme oss vedkommende, stupte Zanto inn i en busk. Tanken var – kan han ha kastet fra seg noe?

Zanto styrte på inne i busken og halen gikk. I det Leiv Kjetil skulle til å sjekke hva han holdt på med, kom Zanto ut med en diger baguette med smeltet ost og kjøttdeig på tvers i munnen. Zanto var superfornøyd, og Leiv Kjetil.. ikke fult så fornøyd! Zanto ville ikke gi fra seg denne fangsten, og den potensielle fangen spaserte fint av sted på god avstand.

Frustrasjonen var å ta og føle på etter denne mindre populære fangsten, men Zanto viste kort tid etter at han har nesen på. Vi var igjen på vei ned mot ankomstområdet, da Zanto stuper inn under et gjerde. Han kryper under og markerer tydelig. Vi klarer etter hvert å komme oss på andre siden av gjerdet vi også – og sannelig var det ikke en bitte-bitteliten hasjklump. Zanto beviste nok en gang at nesen er på – det er ikke størrelsen det kommer an på!

Godt jobbet! 

Hilde

Den syke mannen

Dette er en historie som ikke er så hunderelatert, men som er underholdene på annet vis. Uansett, jeg kjørte patrulje med Hilde fra 4 divisjon, og vakten var preget av psykiatriske oppdrag av diverse karakter. Det virker som om det er flere oppdrag relatert til psykiatri enn til hund på mange vakter!

I starten av vakten fikk vi melding om en mannsperson, som rallet rundt i en gammel BMW uten skilter utenfor byen. Han som ringte politiet, mente også at denne karen var kraftig ruset på et eller annet som ikke var hjemlet i lov, og at kjøringen ikke helt stod i stil med Vegtrafikklovgivingen.

Vi kjørte til stedet og påtraff denne karen på veg bort fra stedet. Han hadde nøkkelen til bilen i baklomma, bilen var god og varm og det luktet svidd gummi i hele nabolaget. Et av bakdekkene var vrengt helt av felgen og han hadde kjørt seg fast over en fortauskant. Han nektet selvfølgelig for ALT, uansett om vitnet var meget troverdig, edru og sikker i sin sak.

Mistenkte ble påsatt håndjern fremme og satte seg etter hvert ned for å hvile litt! Han begynte etter hvert å klø seg en viss plass og antydet at han kanskje hadde pådratt seg noen ulumskheter som ikke hørte hjemme der. Jeg rådet han til å oppsøke en lege.

Utvidet prøve

Vi kjørte han til legevakten for en utvidet prøve. Det innebærer en blodprøve og en klinisk undersøkelse gjort av en lege. Det hele begynte med at en sykepleier tappet blod, med den følge at han nesten svimet av. Grunnen til det var at han led av bulimi. Jeg sa på en fin måte at han måtte få i seg noe god mat. Det hadde han jo gjort, fikk vi kjapt til svar! Han hadde hatt popkorn til frokost, lunsj, middag og han hadde planer om popkorn til kvelds! Ingen kan utsette noe på denne karen` s kosthold!

Han sa videre at han også var diagnostisert som kronisk alkoholiker. Men denne diagnosen kjempet både han og psykologen innbitt imot! Det skal legges til at han hadde nesten 1.5 i promille da vi pågrep han, på en tirsdag ettermiddag. Men noe alkoholiker var han ikke. Han var også frustrert over NAV som ikke var helt enig med at han fortjente en uke i sydligere strøk på skattebetalerens regning! Vi var skjønt enige, klart han fortjente det så mye som han hadde bidratt med til velferdsstaten. Jeg fikk med ett stor sympati med de som jobber på NAV som har sånn grinebitere på døra!

Store pupiller i hele slekta

Legen sjekket pupillene, som var unormalt store. Forklaringen på det var at hele familien var født med store pupiller! Han la videre til at utenom dette både tisset og kastet han opp blod. Legen måtte også sjekke noen heftige utslett som muligens var nikkelallergi, mente mistenkte. Det at han hadde på seg masse armbånd som inneholdt nikkel, gjorde kanskje den konsultasjonen unødvendig. Legen bemerket at det så ut som sprøytestikk, noe mistenkte beroliget legen med var helt feil!

En del av den kliniske testen innebærer at pasienten skal huske 4 tall- par. Her bommet mistenkte stygt for å si det sånn. Forklaringen på det var at han led av dyskalkuli, altså at han sliter med tall!

En siste kommentar til legen, mens han pekte på stetoskopet han hadde i lomma, var at et sånt stetoskop hadde en lege rappet fra han sist de reddet han fra en overdose. Det skal legges til at han hadde hatt 12 overdoser til sammen i løpet av sitt korte liv. Legen bemerket tørt at han måtte anmelde dette ”grove tyveriet”.

Uansett, vedkommende overlevde både blodprøve og klinisk prøve, og vi kjørte han blid og fornøyd hjem.

Leiv Kjetil

Forebyging på skoler

BRUK AV NARKOTIKAHUND PÅ SKOLER

Kontrolltyranni mot unge, rettsløse skoleelever, vilkårlige narkorazziaer på skolene, en krenkelse av elevenes integritet, er utsagn som har kommet i debatten rundt bruk av narkotikahund på skolene. I mai 2012 vedtok Stortinget at politiet skal få fullmakt til å drive forebyggende virksomhet med narkotikahunder på norske skoler.

Stortinget har drøftet forslag fra representanter fra Høyre om bekjempelse av narkotika på skoler. Forslaget om å be regjeringen sikre at politiet har adgang til å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund (herunder skoler) fikk flertall i Stortinget. Videre vedtok Stortinget enstemmig et forslag fra Venstre om at det skal presiseres overfor politiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elevene (de som er under 16 år, også fra foreldrene) før det kan gjennomføres slike forebyggende tiltak ved skolene.

Vedtak 438:
Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har adgang til å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund, herunder på skoler.

Vedtak 484:
Stortinget henstiller til regjeringen å sikre at det etableres flere narkotikahund-ekvipasjer til bruk for politiet

Vedtak 485:
Stortinget ber regjeringen presisere overfor politiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det gjennomføres eventuelle personverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene.

Vedtak 486:
Ved gjennomføring av forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund må det sørges for god informasjon og dialog om at forebyggende besøk skal foregå innenfor reglene som gjelder for dette, og adskilles streng fra ransaking av elever og deres eiendeler hvor loven krever skjellig grunn til mistanke. Det forutsettes at samme rettsikkerhet gjelder for elever som for alle andre.
XXX

Det finnes ikke noe skriftlig regelverk om forebyggende innsats med narkotikahund. Riksadvokaten har uttalt seg om problemstillingen i en sak fra 1996 (Vestby-saken), og politiets fremgangsmåte bygger på Riksadvokatens uttalelser om hvilke krav som stilles til slike innsatser. Riksadvokaten har vært høringsinstans i denne saken før Justiskomiteen kom med sin innstilling og han har ikke hatt noen innvendinger mot måten Oslo politidistrikt har gjennomført sin forebyggende innsats. De har praktisert en tilnærmingsmåte i ca. 5 år nå som har vært utviklet av Strategisk stab i samarbeid med Hundetjenesten i Oslo.

Det skal ikke stikkes under en stol at det har vært tatt i bruk mange forskjellige tilnærmingsmåter ved bruk av narkotikahund på skoler opp gjennom årene og alle har nok ikke vært like gode. Noen eksempler har vært at elevene ikke får forlate klasserommet, men sitte med helt stille med hendene på pulten. Andre har blitt stilt opp på rekke og en narkotikahund har søkt på hver enkelt person. Hovedårsaken til dette er nok at det ikke har vært tilstrekkelig juridisk drøftet slik at det har blitt opp til hver enkelt hundefører å lage sin egen praksis på dette. Dette er svært uheldig.

Jeg vil her i korthet forsøke å redegjøre for Oslo sin framgangsmåte med bruk av hund i forebyggende virksomhet på skoler. Hovedformålet med dette er at det primært skal være et langsiktig forebyggende fokus hvor politiet ikke skal jakte på navngitte personer. Det skal være basert på reell frivillighet fra elevens side og hjemmelsgrunnlaget er samtykke som skal være fritt og informert (etter stortingsvedtaket i mai i år, så kreves også skriftlig samtykke)

Det er de forebyggende avdelinger som har det overordnede ansvaret for aksjonen.
Det er viktig at tjenestemenn/kvinner som er med på dette kjenner straffeprosessen og dens muligheter og begrensninger.

Elevene skal betingelsesløst få lov å forlate klasserommet og det skal ikke få negative konsekvenser for vedkommende som velger å forlate (det kan være mange årsaker til at en elev ønsker å forlate klasserommet, eks redsel for hund, religiøs overbevisning, allergi mm). Det er viktig at politiet ikke sammenblander forebyggende virksomhet og etterforskning.

Effektivt og skånsomt

Bruk av narkotikahund på skoler er et effektivt og skånsomt virkemiddel for å forebygge narkotikabruk blant ungdom. Skånsomt for det er frivillig å delta og ikke bygger på mistanke. Effektivt fordi vi får vist ungdommen at vi tar narkotikaproblemet på alvor og ønsker å bidra til å trygge barn og unges oppvekstsvilkår ved hjelp av et godt virkemiddel i narkotikahunden.

En slik innsats skal være nøye planlagt i samarbeid med skolens ledelse:

-Det skal avklares på forhånd hvilke tidspunkt og hvilke klasser som skal besøkes.
-Det skal avklares hvorvidt lærerne i de aktuelle klassene skal informeres på forhånd
-Det skal avklares om det er aktuelt å søke i skolens fellesarealer i tillegg
-Og det skal være avklart hvem som skal uttale seg til eksterne aktører for eksempel press el lignende

Lokalt barnevern bør også gis mulighet til å være med og ikke minst informeres.

Nærgående undersøkelser av personer (med eller uten hund) og undersøkelser som innebærer pålegg eller bruk av tvang forutsetter som klar hovedregel at vilkårene for ransaking for ransaking er oppfyllt (jfr strpl § 195) Søk med hund på elever som befinner seg i et klasserom vil som utgangspunkt kreve en beslutning om ransaking. Ved forebyggende innsats vil imidlertid vilkårene for ransaking normalt ikke være oppfylt.

Politiet kan likevel gjennomføre slike undersøkelser med hund hvis elevene samtykker til dette. Det stilles to krav til dette samtykket:

-Samtykket må være gitt av hver enkelt elev
-Skolen kan ikke samtykke på vegne av eleven. Det er krav til skriftlig samtykke, og det er krav til skriftlig samtykke fra foreldre hvis eleven er under 16 år.

Samtykket må være fritt og informert. Dette innebærer at politiet ikke kan legge press på elevene for å få samtykke. Elevene må videre bli nøye informert om hva de samtykker til.

Hvis politiet har konkrete mistanker mot enkeltelever, vil ikke et samtykke fra disse elevene regnes som fritt, og det kan derfor ikke gi grunnlag for forebyggende undersøkelser. Begrunnelsen for dette er at de mistenkte elevene vil oppleve en tvangssituasjon – enten bli undersøkt og eventuelt avslørt, eller nekte og dermed får styrket mistanken mot seg.

Etter å ha lest en del ymse avisoppslag om bruk av hund på skole og andre arenaer hvor det ferdes en del folk, så tror jeg det har oppstått en del misforståelser.
Mange har sett en narkotikahund når de kommer på flyplassen etter utenlandsreise.
Da ser man at hunden søker på hver enkelt person som passerer.

Dette gjelder ikke for politiets bruk av narkotikahund. Politiet har ikke adgang til å søke eller anvise på hver enkelt person de måtte ønske å søke på. For å kunne dette skal man ha skjellig grunn til mistanke etter straffeprosessloven.

Men politiet har full mulighet til å ta med seg hunden ut på fotpatrulje der de måtte anse dette som hensiktsmessig. Det har vist seg i mange sammenheng at dette med hund er veldig kontaktskapende og vi får i de aller fleste tilfeller en veldig fin tilnærming og dialog med publikum.

Jeg vil referere litt fra Justiskomiteens innstilling:

Komiteen mener det er en viktig oppgave for politiet å begrense og redusere bruken og omsettingen av narkotika, og at en innsats mot ungdom har en særlig nytteverdi i form av å avskjære en potensiell kriminell løpebane på et så tidlig tidspunkt som mulig.
Komiteen påpeker at skolen skal være en arena for trygghet og læring. Narkotikabruk er et problem som berører mange av samfunnets arenaer, men rusmidlers tilstedeværelse i skolen er spesielt alvorlig. Den første kontakten med rus skjer gjerne i ungdomsmiljøene, og det er et felles samfunnsansvar å gjøre alt for at skolen skal være en rusfri arena. Komiteen mener derfor forebygging av narkotikabruk og -salg i skolen er en viktig oppgave for politiet. Samtidig fordrer en effektiv bekjempelse av narkotikabruk og -omsetning i skolen en bred og helhetlig innsats, og at politiet har et godt tverretatlig samarbeid med kommunale myndighet.

Stortingets vedtak gir ingen føringer for hvordan og når samtykke skal innhentes, utover at det skal være skriftlig. Oslo politidistrikt har sammen med Oslo kommune drøftet ulike måter å sikre et skriftlig samtykke på, og kommet frem til følgende løsning som vil iverksettes fra og med skolestart høsten 2012.10.14

Ved skolestart vil elevene bli informert om praksisen med narkotikaforebyggende skoleinnsatser. Elevene vil deretter få utdelt et skjema hvor de krysser av for om de ønsker å delta på disse innsatsene eller ikke. Det er elevene selv som skal samtykke, men for å sikre et gjennomtenkt samtykke vil politiet bare gjennomføre innsatsen med mindreårige elever hvis de foresatte er kjent med elevens samtykke. De foresatte skal derfor krysse av på skjemaet for om de er kjent med elevenes standpunkt. Fordelen med denne framgangsmåten er at elevene vil få god tid til vurderingen, og vil få anledning til å drøfte spørsmålet med foresatte eller andre.

Denne ordningen vil medføre noe administrativt arbeid for skolene, men det vil i liten grad komplisere gjennomføringen av en enkelte innsats. Etter en vurdering gjort av de som har utarbeidet denne framgangsmåten vil et slikt forhåndssamtykke kunne trekkes i forbindelse med søket, slik at emn elev som tidligere har samtykket til å delta, likevel kan velge å gå ut av klasserommet. I disse tilfellene kan skolen etter en nærmere vurdering varsle de foresatte om dette.

I skrivende stund har det kommet meg for øret at Politidirektoratet ønsker å gå for den modellen som Oslo politidistrikt har utarbeidet. Jeg har foreløpig ikke sett noe skriftlig fra politidirektoratet, men jeg regner med at det er rett rundt hjørnet. nDa vil det være naturlig at dette blir en ensartet framgangsmåte for alle landets politidistrikt.

Astrid
Astrid Ryeng

En sann historie fra virkeligheten

Episoden jeg nå skal fortelle om skjedde en sen augustkveld i 2012. Historien begynner noen kvelder før selve hundeoppdraget.

Natt til fredag ble det begått innbrudd i en bilbutikk i Sandnes. Herfra ble det stjålet mange bilnøkler, samt fire biler. Bilene var av ulike merker, men felles for dem var at de var SUV-er.

Selv om innehaveren av bilbutikken gjorde noen grep, så ble ytterligere fem SUV-er stjålet den påfølgende natten, altså natt til lørdag. Alle bilene ble etter forholdsvis kort tid funnet igjen av politiet i dagene som fulgte. Bilene ble funnet i Sandnes området, og det ble mer og mer klart at en eller flere tyver med slik modus hadde havnet skikkelig utpå.

Fra samtlige biler og innbruddsåsted satt politiet på tekniske spor etter godt og grundig åstedsarbeid av tjenestemennene og tjenestekvinnene fra Sandnes politistasjon som hadde vært på de ulike stedene.

Natt til mandagen ble det igjen begått innbrudd hos en ny bilforhandler i samme området. Her ble det stjålet bilnøkler, men ingen biler. Fra videoovervåkingen så man at det var to gjerningspersoner, men det var ikke mulig å identifisere dem. Igjen ble det foretatt grundig åstedsarbeid og politiet sikret seg nye tekniske spor.

Mandag kveld ca. 22.30 kom meldingen på samband om at innehaver av sistnevnte bilbutikk lå inne i butikken og observerte to personer på utsiden som snoket rundt bilene utenfor butikken. Den ene hadde kommet til stedet på en sykkel og den andre hadde kommet på moped. De hadde med seg en ryggsekk med blant annet nøkler i.
Etter få minutter kjørte vi inn i gata hvor bilbutikken ligger. Da lød melding fra operasjonssentralen om at en av personene hadde løpt fra stedet, mens en hadde kjørt inn på en sykkelsti og stukket av på moped.

Vi ankom bilbutikken og jeg tok ut King. Som vanlig bare dirret han etter å få jobbe. Etter en kort prat med innehaveren fikk jeg beskrivelse og retning hvor den ene hadde løpt. King slo på spor umiddelbart. Inn i bakgården til bilbutikken langs et høyt gjerde og over til naboeiendommen. Vi havnet inn i et overgrodd område som ligger mellom industrieiendommene på Lura. Vi krysset en bekk og jeg hadde høyt gress og busker opp til skuldrene. Det var godt drag i lina så jeg var sikker på at vi var på spor. Plutselig som troll ut av eske hørte jeg «au, au», så spratt en mann opp fra noen busker. Kingen hadde bitt han i hofta, men skiftet tak og bet seg resolutt fast i armen til mannen da han hoppet opp. Fine gutt!!!

Jeg så med engang at dette var rette mannen, en kjenning med rett beskrivelse! Eneste som manglet var at han skulle ha noe hvitt på hodet Jeg kommanderte slipp og kjeltringen begynte å syte om at han var bitt. Jeg spurte hva gjør du her? «Nei, eg vente på en!» Kutt ut!! Hendene på hodet å gå den veien!!
Kjeltringen marsjerte ut av skogen og inn på en parkeringsplass med hendene over hodet. Ståle kom til og ransaket vedkommende, som blant annet hadde kniv på seg.

Jeg satte King i søk der hvor han hadde funnet mannen og etter kort tid fant han en hvit caps som kjeltringen hadde lagt igjen!
Tyven røk inn og det viste seg etter hvert at tekniske spor knyttet ham til alle innbruddene og motorvogntyveriene som hadde vært i området.

Tyven ble tatt for alle 9 tyveriene av biler og innbrudd hos to bilforhandlere, pluss en mengde andre saker. For dette fikk han 1 år og 2 måneder i fengsel.

I retten spurte forsvareren meg om det stedet jeg pågrep klienten hans på var et turområde, eller et naturlig sted å møte noen? Så vidt meg bekjent er ikke hans klient interessert verken i natur eller tur, og møter man noen når man gjemmer seg i busker, eller?

Jan Øyvind og King

Stor variasjon i brukermiljøet

Jeg har tidligere skrevet en del artikler om overværssøk med narkotikahundene og de store mulighetene det kan gi. Det ligger masse jobb og møysommelig trening bak, men desto kjekkere er det når fangene detter inn. En forutsetning er å ha en hund som egner seg og som skjønner arbeidsoppgaven. Jeg så tidlig at Zanto ville bli bra på dette. Han er egenrådig, sta og selvstendig. Han har også en veldig bra tenning på stoff. Samtidig må man gå på de rette plassene og tenke på vind og andre ting som spiller inn. I starten er det vanskelig, da man har en fersk hund og det tar litt tid før man stoler på hunden. Samtidig må man ha en hund som er sikker i sin sak og pri nr. 1: man må ut å gå fotpatrulje!


Jeg har opprettet alt ifra utallige brukersaker på personer som ikke har vært borti politiet før, til beslag av flere kilo med amfetamin og hasjisj. Mange mener kanskje at å opprette brukersaker er bortkastet tid og ressurser, men jeg er ikke enig i det. Jeg oppretter ikke brukersaker på slitne narkomane som sliter med sitt misbruk og andre personlige problemer. Jeg er ute etter de som ikke er tatt av politiet før, de under 18 år, småbarnsforeldre, og de som selger narkotika. De unge, som eksperimenterer med narkotika, er det viktig å ta tak i for å pense de på den riktige veg. Eller i hvert fall å prøve!

Offshore, lærere og en og annen franskmann

Jeg synes som sagt denne tjenesten er sabla kjekk og Zanto har fått et godt rykte i lokalmiljøet. Jeg var innom et konditori i sivilt for en stund siden og dama bak disken spurte om det var jeg som gikk nede i byen med den svarte hunden?

En av fangene den siste tiden var en lærer på en av byens skoler. Jeg sveipet innom biblioteket i Stavanger sentrum og Zanto begynte nesten å rundere i lokalet. Jeg kikket på Astrid og begge tenkte i det stille at her er det kjempefangst på gang. Det endte med en brukersak på en lærer som stod å myste på noen lydbøker. Erkjennelsen satt langt inne, men jeg forklarte at det var en godkjent narkotikahund som markerte på han og at han gjorde det lurt i si det som det var. Han erkjente bruk av cannabis, noe han hadde brukt i utallige år uten å bli tatt av politiet. Han hadde med seg sin sønn som ennå gikk på barneskolen!

En annen vakt var Astrid og jeg nede i sentrum da Zanto, på sitt bestemte vis, landet i fanget på en familiefar som var pen i tøyet der han satt og leste VG. Jeg gjorde han kjent med at han var mistenkt for å være i besittelse av narkotika og jeg hadde til hensikt å ransake han. Han ble aldeles satt ut og bedyret at han aldri hadde hatt befatning med narkotika. Han spurte meg om jeg virkelig mente dette. Da er det viktig å stole på hunden. Resultatet var 1 gram marihuana og 1 gram hasjisj. Han forandret sitt syn på cannabis etter en lengre prat. Vedkommende hadde en meget høy stilling i Nordsjøen på en borerigg.

Like etter ferien fikk jeg tid til en liten runde på Jernbanestasjonen i Stavanger sentrum. Jeg var nylig kommet fra ferie og trangen til å fange banditter var stor. Dessverre var starten etter ferien preget av psykiatri, fyll og andre oppdrag. Men, som sagt parkerte jeg på Jernbanestasjonen og etter ca. 20 sekunder så jeg Zanto fikk et voldsomt slag i nærheten av noen benker. Makker bare smilte! Jakten endte i sekken til en franskmann med 2 gram hasjisj i topplokket. Fra vedkommende ble pågrepet til saken ble avgjort, tok det ca. 25 min. Vedkommende ble kjørt ned igjen til sin kamerat slik at han rakk nattoget til Oslo.

Den kjappeste fangen var vel da jeg parkerte på Domkirkeplassen og tok ut Zanto fra bak i bilen. Idet jeg skulle koble Zanto i førerlinene, merket jeg et voldsom rykk og hunden dro etter en mannsperson som passerte politibilen idet jeg tok ut hunden. Vedkommende var en italiener som spilte uskyldig og ikke forstod noen ting. Jourhavende jurist mente at det ikke var skjellig grunn til mistanke med markering fra narkotikahund, så da orket jeg ikke forfølge saken videre.

Disse eksemplene viser at narkotikahundene er unike og at de er uunnværlige i politiet sin kamp mot narkotikaproblematikken.

Leiv Kjetil og Zanto

Å snuse seg inn på krutt …

I følge Wikipedia faller nå Freddie inn under denne definisjonen;

Våpensøkshund, også kalt våpenhund, er en tjenstehund som har fått spesialtrening i å finne skjulte våpen og ammunisjon. En våpenhund har nesten alltid en primærutdannelse, som for eksempel politihund, militær patruljehund, varslingshund, bombehund eller minesøkerhund. Våpensøkshunder, som er en tilleggsutdannelse, blir utdannet ved Politihøgskolens utdanningssenter Sæter gård, Kongsvinger eller Forsvarets hundeskole.

Som Wikipedia nevner så utdannes slike våpenhunder ved bl.a. Politihøgskolen, Sæter Gård. Freddie og jeg var så heldige å få delta på et slikt etterutdanningskurs i månedsskifte april/mai nettopp på Sæter. Det var ti ekvipasjer som stilte på kurs. Foruten en patruljehund fra Agder, og en kombi patrulje/søkshund fra Møre og Romsdal, så var det rene søkshunder som deltok på kurset.


Det er ønsket fra PHS at denne tilleggsutdannelsen i hovedsak tillegges søkshundene i Politiet. Søkshundene er mer søksutviklet innendørs, som i leiligheter, lagerbygg og kjøretøy enn patruljehundene som har andre primæroppgaver enn innendørs søk etter gjenstander. Ved søk utendørs etter våpen, kan patruljehundene som er gode til felt søk, søke etter våpen på lik linje som våpenhundene dersom det ikke har ligget ute for lenge. Patruljehundene går etter håndlukten, og den fremmedlukten et våpen har i forhold til det andre som er naturlig i terrenget. Våpensøkshundene går etter kruttlukten i selve våpenet.

De første dagene på kurset gikk til å introdusere kruttlukten. Dette ble gjort på samme måte som når en introduserer de narkotiskestoffene. Brent krutt ble lagt i en boks på boksbanen, og hunden fikk belønning idet snuten dro inn kruttlukta. De fleste hundene tok dette ganske fort og gikk over i sin allerede innlærte markering første eller andre dag.

Deretter ble våpen, våpendeler og tomhylser lagt ut i ulike miljø, som lagerbygg, leilighet, bil og terreng. Hunder som var godt søksutviklet og med en god markering tok dette bra, og det var lett å se når hunden fant kruttlukta. Det var viktig å være nøye med håndteringen av våpenet under opplæringen slik at hundene ikke fikk hjelp av hånd og hanskelukt – her var det kun kruttlukten som skulle finnes.

Det ble foretatt noen test søk på slutten av kurset for å se at luktbildet var på plass, og åtte av de ti ekvipasjene ble godkjent på våpensøk. Så nå er er det bare å bruke oss! Til generelle søk hvor en kan mistenke at vedkommende har våpen i tillegg til narkotika gjemt hjemme, ved spesielle episoder hvor en ønsker å finne et våpen som er gjemt/kastet – eller til å lokalisere tomhylser på et åsted. Vi er klare!

Birgitte og Freddie

Passiv røyking av Cannabis

Overskriften har vært oppe i mediabildet i Norge av og til, selv om ikke temaet akkurat utgjør et stort samfunnsproblem. Sprinteren Jaysuma Saidy Ndure hevdet han var positiv på urinprøve grunnet passiv røyking av cannabis for noen år siden. I januar 2013 ble en Sørlending frikjent i tingsretten i Agder. Han hevdet at han hadde haiket med en bil et par dager før urinprøven. Det var fire andre personer i bilen som røykte hasjisj og tiltalte tenkte ikke så mye på det. Frikjent!

Høsten 2013 var jeg hjemme hos en småbarnsfamilie, som politiet hadde store bekymringer for vedrørende bruk av narkotika, Jeg jobber som narkotikahundfører og det som virkelig engasjerer meg i jobben er småbarnsforeldre som ruser seg.

På adressen fremstod både mor og far som ruset på cannabis. Barnefaren ble pågrepet og kjørt inn for urinprøve. Barnemoren fant frem ca 20 gram hasjisjs etter jeg forklarte jeg ville søke gjennom huset etter narkotika med min narkotikahund. Hun la seg flat og erkjente at hun trengte hjelp.

Barnefaren nektet for alt og nektet bestemt at han røykte hasjisj. Jeg tok en urinprøve som ble sendt inn til Folkehelseinstituttet(FHI) for analyse. De vanlige urinprøvene politiet tar med de såkalte hurtigtestene, er ikke et tungtveiende bevis i en Tingsrett eller Fylkesnemd. Men min erfaring er at disse hurtigtestene er meget bra og stemmer overens med resultatet fra FHI. Fordelen med analyse fra Folkehelseinstituttet er at man får en fullstendig analyse på hvor mye cannabis, amfetamin, benzodiazepiner med mer som er i urinen.

Etter en stund fikk jeg innkalling til hovedforhandling, siden tiltalte hevdet i avhør at han var positiv på urinprøve takket være passiv røyking. Heldigvis innhentet jurist en sakkyndig uttalelelse fra FHI, samt det ble vedlagt saken utenlandsk og nasjonal forskning på passiv røyking.

Folkehelseinstituttet skrev en lengre sakkyndig uttalelse som viste til forskning:

”Når det gjelder passiv røyking av cannabis som årsak til utslag på rusmiddeltesting i urin, ble dette omtalt i en artikkel i Tidsskrift for norske legeforening i 2009 av forfatterne Westin og Slørdal. Forfatterne gikk gjennom relevant litteratur på emnet, og konkluderte med at påvisning av THC- syre med dagens metoder må tolkes for aktiv røyking. Forfatterne nevner i midlertidig noen studier der det er vist at passiv eksponering av cannabis under helt spesielle omstendigheter, som kraftig røyking i et lukket rom uten ventilasjon (for eksempel en bil) kan lede til påvisbare THC- syre konsentrasjoner i urin i flere dager etter eksponering. I studier der cannabisrøyking har skjedd under mer normale forhold, var ingen prøver positive mer enn noen få timer og de målte THC- syre konsentrasjonene var svært lave.¨

Det foreligger i denne saken ingen opplysninger om at den eventuelle passive eksponeringen av cannabisrøyk skal ha skjedd under spesielle omstendigheter som nevnt over. Den påviste konsentrasjonen av THC- syre i siktedes urin og forholdet mellom THC- syre og kreatin er å betrakte som svært høye. Ut fra de foreliggende opplysninger kan ikke analyseresultatet av THC- syre i urin i denne saken forklares med passiv eksponering av cannabisrøyk.

Den påviste konsentrasjonen av THC- syre i urinen er svært høyt.
Konklusjonen ble at analyseresultatet av THC- syre i urin ikke kan forklares med eksponering av cannabisrøyk.
Diskusjon(kilde Westin og Slørdal)

Det er naturlig å se for seg at et rusmiddel som inhaleres i røyk i noen grad kan inhaleres av personer som sitter ved siden av røykere. Den store forskjellen mellom aktiv og passiv røyking ligger i mengden med THC som inntas. Mens en aktiv røyker inhalerer konsentrert cannabisrøyk, vil den passivt eksponerte inhalere røyk der THC- mengden er betydelig fortynnet. Konsentrasjonen i luften vil være avhengig av blant annet mengden som røykes, romstørrelse og ventilasjon. Når man i eksperimentelle forsøk har gjort luftvolumet ekstremt lite og THC- mengden som røykes urealistisk høy, er det ikke uventet at man kan demonstrere høye konsentrasjoner av cannabinoider i urin også hos de passivt eksponerte. Dette kan sammenlignes med å lede røyk inn i en lukket beholder og deretter inhalere fra beholderen.

I den ene av de to ekstreme studiene ble det beskrevet at røyken i forsøksrommet var så intens at ”det nærmet seg grensen av hva det gikk an å holde ut uten intolerabelt ubehag”. I den andre ble det brukt briller som beskyttelse mot røyken, og forsøkspersonene uttrykte at uten disse var det usannsynlig at noen ville klare å oppholde seg i rommet over lengre tid. Det er kun i disse to studiene der er blitt påvist cannabinoider i urin i konsentrasjoner over konvensjonelle rapporteringsgrenser i flere dager etter at forsøkene var avsluttet. I studiene der røykingen har foregått under mer realistiske forhold, har det kun vært påvist lave konsentrasjoner av cannabinoider i urin og i ingen av studiene i mer enn et døgn etter eksponering. Påvisning av cannabinoider i urin etter passiv eksponering er med andre ord, som for aktiv røyking, et spørsmål om dose.


Konklusjon:

På grunnlag av de publiserte studiene kan vi med høy grad av sikkerhet utelukke uvitende passiv røyking som årsak til positive prøver. Man kan neppe utsette seg for passiv røyking under slike forhold som er beskrevet i de mest ekstreme forsøkene, uten å forstå at det røykes cannabis på stedet.
Resultatene fra de eksperimentelle studiene kan ekstrapoleres til dagens analysepraksis også i Norge. Dagens konvensjonelle rapporteringsgrenser er av samme størrelsesorden som de som er brukt i de eksperimentelle studiene- eller høyere. Påvising av cannabinoider i urin ved bruk av dagens tester må tolkes som uttrykk for aktiv røyking.

Til slutt

Tiltalte vedtok til slutt forelegget og skjønte vel at han ville tape en hovedforhandling. Kort fortalt er passiv røyking en oppkonstruert teori som ikke stemmer med virkeligheten.
Jeg vil understreke viktigheten av å sikre urinprøven og sende den inn til FHI for skikkelig analyse i barnevernssaker og i saker med mindreårige. Etter at urin er sikret, kan man ta en hurtigtest for å få et foreløpig resultat. Dette må tas til slutt slik at prøven ikke forurenses.

Norge må få plass en felles mal og få hevet kompetansen betraktelig med tanke på hvordan urinprøver tas. Jeg har utallige eksempler der leger, barnevernsansatte og andre yrkesgrupper blir lurt trill rundt av rusmisbrukere. Hvordan kan dette skje? Det er ungene det går utover!

Jeg har vært på ransaking hos en småbarnsmor og fant flere poser med urin i fryseboksen. En annen tidligere rusmisbruker og småbarnsmor fortalte meg at det å manipulere urinprøver var lettere enn å stjele smågodt fra et barn. Det er INGEN rusmisbruker som velger sine barn foran rusen sin- til det er den altfor god. Dette må Barnevernet og Fylkesnemden ta til seg og slutte å vektlegg det såkalte biologiske i så sterk grad. Det biologiske prinsippet i Norge ødelegger utallige barn.

Narkotikahundfører Leiv Kjetil Grimsrud, Stavanger politistasjon

Demoner i veggene

Det var høst og tiden inne for en ”uro aksjon” i regi av avsnitt for narkotika-, vinning og uro. Vi var en fin gjeng som var samlet fra forskjellige avsnitt og det var innhentet flere beslutninger om ransaking i forkant av aksjonen. Mye av fokuset var unge nye aktører i narkotika bransjen.

Jeg og Zappa hadde hatt flere kjekke søk med beslag av alt fra ett til hundre og femti gram med forskjellige stoffer.

Litt ut på ettermiddagen fikk vi en forespørsel fra Dan og Asle om vi kunne bistå med et søk i østre bydel. Vi var ikke vonde å be så vi satte ”Connect`en” i retning av Storhaug.

Dan og Asle hadde kommet over noen karer som satt og hadde seg en ”blås” med euforiske midler. Det var det ”vanlige” i stuen: ett par gram hasj i en boks på stuebordet og en godt brukt vannpipe. De andre besøkende ble sjekket og dimittert etter hvert som de godtok forelegg for bruk av narkotika.

Da jeg og Zappa ankom adressen, så var huseier igjen i stuen. Jeg reagerte på at han gjorde alt han kunne for å virke rolig, men skjelvingene i hendene da han rullet seg en røyk indikerte på en heller dårlig samvittighet for et eller annet….

Han ble etter hvert plassert ut i en cellevogn slik at han kunne vente der til vi var ferdig med søket. I leiligheten hans ble det etter hvert funnet ca. 80 gram hasj inne i en supporterfigur fra ett engelsk lag jeg ikke vil nevne med navn, men det er lenge siden laget fra Merseyside har hatt noen suksess. I tillegg så ble det funnet ett ikke ubetydelig beløp på soverommet. Samsvar mellom beslag av mengde stoff og penger følte vi ikke at stemte så her skulle det letes lenge og godt.

Etter å ha søkt lenge og godt i nesten halvannen time uten ytterlige funn så var det kun kjelleren som stod igjen. Vi fikk til slutt fatt i nøkkelen som førte ned til en felles vaskekjeller. Zappa sprang ned og snudde rimelige kjapt. Her er det nok ingenting husker jeg at jeg tenkte! Men istedenfor å springe opp kjellertrappene igjen, så stanset Zappa ved starten av trappene og søkte oppover veggen. Til slutt så markerte han for funn av narkotika høyt på veggen. Da det bare var en vegg uten hyller så var det litt rart. Til slutt så forsøkte jeg å ta av det øverste bordet på veggen og det kom lett av. Jeg dro deretter en del plast opp fra bak veggen da det ikke var mer plast igjen så lyste jeg ned og der så jeg til min store glede flere pakker som var tapet med brun tape.

Vi rev ned hele veggen og plukket ut åtte pakker inneholdende 1 kg hasj hver! Gleden for oss som ransaket var stor. Zappa ble skikkelig dullet med og jeg lovet at han skulle få noe ekstra godt når vi kom hjem senere.

Ryktene ville ha det til at det var litt ”tørke” med hasj de påfølgende ukene, men når en leverandør er ute så tar det ikke lang tid før nye tar over. Så, til tross hvor fornøyd man er etter slike beslag så må man bare brette opp ermene og starte på nytt, for en ting er sikkert og det er at det mye narkotika som skal finnes der ute….

Bjørn og Zappa