Våpen i sentrum

Søk etter våpen i sentrum

Dette hundeoppdraget fant sted for et par år siden. Foranledningen var at en person hadde vært inne på en av byens nattåpne kiosker og vist frem et håndvåpen. Vedkommende hadde hatt våpenet frem ifra bukselinningen og lagt det på disken inne i kiosken. Vedkommende hadde ikke direkte truet den ansatte på jobb, men han følte situasjonen som veldig truende. Mannen som hadde vært inne med våpenet hadde vært veldig ruset og hadde etter hvert forsvunnet ut av kiosken. Dette skjedde en natt til søndag, ca. kl. 0500 i Stavanger sentrum. Det ble sendt ut en felles etterlysning av mannen over politisambandet til de patruljene som var på nattevakt.


Etter en halvtimes tid meldte en patrulje at de hadde observasjon av vedkommende i Østervåg i Stavanger sentrum. Patruljen gjenkjente vedkommende som en gammel kjenning av politiet og bekreftet at vedkommende fremstod som veldig ruset. Det ble raskt satt i gang en koordinert væpnet aksjon. Mannen, som hadde viftet med håndvåpenet for en drøy halvtime siden, ble beordret kontrollert ned på bakken. Han ble påsatt håndjern og visitert. Vår kjenning var ikke lengre i besittelse av et håndvåpen som han hadde i kiosken.

Klokken var blitt 0600 på en småkjølig søndag morgen, og nattevakten hadde begynt å sette sine spor i en sliten kropp. Det ville være av stor betydning for saken å finne våpenet. Det var absolutt verdt et forsøk med politihund. Min tjenestehund, ”Ari” , ble satt på saken, og jeg forsøkte en kombinasjon av spor og patruljegang. I starten var alle byens dufter av større interesse enn å gå spor etter en rusa kjenning av politiet. Å gå tilbakespor kan i mange tilfeller være vanskelig og krevende. Det var og vanskelig å få til denne gangen, så tålmodigheten ble satt på prøve.

”Ari” viste oss vei, opp fra Østervåg i retning Kulturhuset. ”Ari” gav meg ikke mange tegn på at han hadde satt seg på sporet etter vår mann. Jeg må innrømme at jeg var litt frustrert, men det var dette sporsøket som var vår mulighet. Vi tuslet etter ”Ari” og håpet at hans iver etter å undersøke byens mange lukter ville avta og at han ville føre oss frem til et våpen.

Da vi kom til Kulturhuset, var interessen å søke etter sporet fra gjerningsmannen blitt noe større, uten at jeg vil karakterisere det som intenst. Ved Kulturhuset dreide ”Ari” inn i bakgården ved tidligere Gardum Bokhandel, hvor det blant annet er en trapp i bakgården som ender ut i Søregata. ”Ari” viste vei gjennom denne bakgården i retning denne trappa. Like før trappa, markerte ”Ari” helt tydelig ved en busk som var av en del av beplantningen i denne bakgården.


Vi undersøkte busken med stor interesse og inne i busken lå en sammenrullet bærepose. Vi åpnet posen og var svært fornøyde med å finne et håndvåpen som lignet det vi lette etter. Vi sikret oss våpenet etter beste evne, og da vi fikk se videobilder fra kiosken så vi at det var likt det som gjerningsmannen hadde viftet med en time tidligere. Det var en såkalt softgun uten at det var lett å se for vedkommende som var på nattevakt i kiosken. Stemningen var naturlig høy hos oss som var involvert i oppdraget. ”Ari” fikk en velfortjent dose kos før vi kom oss i seng på morgenkvisten.

V. pfb. T.R.Sunde

Banditter på Ruten

Ruten i Sandnes er mye omtalt i media som et problemområde, der det selges og brukes narkotika, byens løse fugler sitter på benker å skaper sin egen lille verden. Området er ”litt større” enn en fotballbane, men det ser ut som om det er vanskelig å få bukt med problemet. Jeg er oppvokst i Egersund og har hørt om Ruten siden jeg var ungdom.

Jeg har fanget utallige personer her med min narkotikahund, de fleste ukjent for politiet, mange under 18 år, mange småbarnsforeldre og ikke minst de som selger narkotika. Zanto begynner å pipe baki bilen når vi nærmer oss Ruten for han vet at her er det alltid fangst. Rekorden er 5 pågrepne på 21 minutter og jeg måtte til slutt si at nå er det på tide å kjøre inn og samle trådene. Det er alltid lurt å få en oversikt og se hvor en eventuelt skal følge opp med en ransaking på bopel.

Sist jeg var på Ruten ble det pågrepet 4 personer med Zanto og jeg fant i tillegg to steder der det var kastet narkotika på bakken. Det ene utlegget lå gjemt under et busskur og det andre var nok kastet i panikk på bakken. Utvilsomt forebyggende, selv om det var irriterende å ikke få noen mistenkte i saken.

En av de pågrepne jeg husker best i Sandens var en utenlandsk person som var utvist fra Norge. Jeg så vedkommende på lang avstand og han flakket litt med blikket da han så meg og Zanto. Han tenkte nok: ”skal jeg snu eller gå videre å late som ingenting?” Han gikk videre. Da jeg passerte han, så jeg Zanto fikk et fint slag og jeg ba kollegaene mine lengre bak om å stanse vedkommende. Han hadde et fint beslag med pulver, blant annet kokain, i vesken. Det viste seg at noen ved en inkurie hadde forlagt dette oppi vesken til siktede. Tenk å være så uheldig.

Kveldsvakten ble avsluttet med en kjapp tur på Byterminalen i Stavanger. Jeg la merke til en unggutt som forsvant inn i gangen mot toalettene. Han ble noe ”vill i blikket” da han så meg og Zanto, så jeg fulgte på og tenkte at her blir det fangst. 3 ungdommer oppholdt seg inne i gangen/toalettet og Zanto viste meg at alle luktet knakende godt.

Ingen var tatt av politiet fra før av, alle erkjente bruk og var positive på urinprøve, samt den ene var i besittelse av en joint og litt marihuana. Det som var litt skremmende og foruroligende, men ikke helt ukjent, var holdningene til disse tre unge guttungene. Den ene var under 18 år. Samtlige forherliget marihuana og var meget bestemt på at dette var et rusmiddel som fungerte bra for dem. Da vi snakket med dem på egenhånd, var derimot holdningen en litt annen. De var litt mindre kjepphøye for å si det sånn.

Det beste er å få tatt de unge før de havner inn i et vedvarende misbruk og her har narkotikahunden sin unike plass i samfunnet. Her kan samfunnet spare masse penger og personlige problemer.

Leiv Kjetil

Patruljehundens oppgaver

Patruljehunder er opplært til å søke etter mennesker ute og inne (spor/rundering/patruljegang), søke etter gjenstander som er mistet eller i forbindelse med kriminalsaker, utføre ordenstjeneste, forsvare sin fører og andre, pågripe farlige personer enten ved å bevokte de eller ved å bite.

De fleste patruljehundene i Rogaland har en tilleggsutdannelse på lavinesøk. Dvs at de kan lete etter mennesker som er savnet i forbindelse med snøras.

Pio

Pio er en liten jaktlabrador fra Vikeså. Han er fem år og er lillebroren til Freddie. Han ble godkjent som narkotikahund da han var to år gammel