Som et sikkert vårtegn, dukker det alltid opp nye pilleselgere som vil prøve lykken her i vårt distrikt.
Denne gangen var det en av mine årvåkne venninner som mente at jeg burde lufte hunden min i et av hennes treningsområder.
Hun hadde vært ute på en joggetur, og reagert på et par som hadde parkert bilen sin og hvor mannen hadde gått ut av bilen og forsvunnet ut i terrenget og blitt borte en liten stund mens dama satt igjen i bilen og snakket i telefonen.
Noen få minutter etterpå hadde han kommet tilbake og satt seg i bilen igjen og kjørte fra stedet.
Venninna mi syntes det var en så merkelig oppførsel at hun mente at dette kanskje kunne være en jobb for Pio.
Hva i all verden skulle han ut i skogen å gjøre uten turklær og i et så kort tidsrom?
Hun mente at dette paret kunne se ut som de kom fra øst Europa eller noe der omkring.
Dette passet jo veldig fint for Pio og meg for vi var jo på vei ut til akkurat dette området for å legge inn dagens intervalløkt.
Jeg så at det begynte å skumre ute, så jeg heiv meg rundt i en fart for å kunne nytte de siste minuttene med dagslys på best mulig måte.
Jeg kjørte til stedet som venninna mi beskrev, det var lett å finne fram for jeg er relativt kjent i området.
Der tok jeg meg ut et stykke i skogen og valgte å starte søket i det tetteste og mørkeste terrenget da jeg merket at skumringen begynte å legge seg over dalen.
Jeg syntes det ble altfor fort mørkt og jeg søkte en liten time før det ble helt umulig å se hunden i terrenget. En svart hund i en svart skog er ikke så lett å lese, selv om det er mulig å sette lys på hunden.
Da jeg hadde søkt en times tid, tok jeg en skikkelig time-out og benyttet pausen til å ringe en kollega som jeg vet er rimelig oppdatert på hvem som kjører hvilke biler i distriktet.
Venninna mi hadde ikke tatt bilnummeret på bilen, men hun kunne beskrive den godt likevel for den hadde en litt uvanlig farge.
Min kollega skjønte med en gang hvilken bil jeg snakket om, og han kunne fortelle at denne bilen var tilknyttet salg av rumenske piller.
Han fant raskt fram Ipaden sin og fikk oversikt over området jeg befant meg i, og sammen ble vi enige om hvilke nye søksteiger det var lurt å gå løs på.
Pio og meg gikk løs på et nytt område med krum hals. Et søksområde som var blitt helt mørkt og litt mer ulendt enn det jeg allerede hadde avsøkt.
Midt i dette området forsvant hunden for meg i mørket. Jeg kikket og lette etter han men han ble borte en liten stund.
Plutselig kom han tilbake som om han kom for å hente meg. Jeg fulgte etter hunden til en steingarde hvor han stod og kikket på meg og så kikket han litt under en stein, og så kikket han på meg igjen. Jeg fikk ikke skikkelig markering, men det var akkurat som om hunden spurte: «er det dette du leter etter mor?».
Og det hadde han jo helt rett i, for under en stein i steingarden kunne jeg stikke hånda inn og fiske fram en søppelsekk inneholdende mye piller.
Piller både på brett og i små glass.
Pakket og forseglet som i ekte emballasje.
Jeg hadde fortsatt kollegaen min på øret og han sa: «jeg kommer ut!» og det gjorde han faktisk også.
Plastposen og pillene ble tatt hånd om på best mulig måte, og så var det å legge en plan for hvordan vi skulle få en skikkelig sak av dette.
Og planen ble lagt av de som kom på jobb på dagtid dagen etter.
Planen gikk ut på å kamuflere seg og legge seg ut og vente på at eierne av pillene skulle dukke opp igjen.
Kamunett, liggeunderlag, kikkert og jervenduk ble lagt på plass. Og det gikk på omgang blant de som var på vakt å passe på denne plassen.
Etter at de hadde ligget der nesten hele dagen og vaktskiftet begynte å nærme seg, så lå det an til at vaktholdet skulle avsluttes. Men tålmodighet skulle vise seg å lønne seg.
Den aktuelle bilen dukket plutselig opp i området og denne gangen kjørte den frekt nok inn på turstien, som ikke er beregnet på biltrafikk, og helt fram til der du kunne gå rett ut i depotet.
En mørkhåret dame kom ut og forsvant ned til steingarden hvor pillene ble funnet kvelden før. Politimannen som lå på post turde knapt nok å puste samtidig som han filmet damen. Hun var i området og lette rundt i et par minutter før hun løp tilbake til bilen med uforrettet sak.
Kollegaen min som lå på post kom ut fra sitt gjemmested og fulgte bilen med øynene for å se hvor den ble av.
Til alles store overraskelse kjørte bilen videre innover turstien i full fart.
«Skitt! Hadde han tenkt å lure seg ut av skogen bakveien nå»
Det var ikke helt med i beregningen til de som trodde de hadde lukket skogsområdet med inn og utfartsveier.
Men plutselig stoppet bilen på en rasteplass og der ble den stående i 10 min før den kom kjørende samme vei i retur i full fart.
Bilen ble da stoppet på vei ut av turområdet og begge de to i bilen ble arrestert. Det ble også funnet to pilleglass gjemt under dekselet til girspaken i bilen.
Begge to ble varetektsfengslet neste dag. Men jobben vår var ikke ferdig ennå.
Hva gjorde bilen ute i 10 minutter ved den rasteplassen ute i turområdet? Det hadde vi jo ikke fått svar på.
Derfor reiste vi tilbake til stedet sammen med Pio sin nygodkjente makker, lille Tulip for å sjekke ut dette området.
Vi valgte oss hver vår side av stien og startet søkene i området hvor bilen hadde parkert.
Etter å ha søkt en god stund, fant Pio en sort søppelsekk som lå gjemt under granbar og mose.
Den hadde han fint gravd fram før mor rakk å komme til stedet.
Stolt av seg selv kunne Pio vise fram at han hadde funnet enda flere piller enn det han fant dagen før..
Dette ble en veldig kjekk sak for alle som var med og bidrog. Damen som ble pågrepet viste seg å ha blitt utvist fra Norge tidligere grunnet salg av piller.
I avhør har hun forklart at hun var ute og lette etter tomflasker.
Selv tenker jeg jo at jeg kanskje heller hadde valgt å samle flasker i byens sentrum enn langt ute i skogen. Jeg ser for meg at utbyttet av det kanskje hadde blitt en del større sånn økonomisk sett.
Det ble til sammen på disse to stedene funnet ca. 4500 piller av typen Rivotril og Ksalol (som er det samme som Xanor/Xanax)
Resultatet av denne saken ble at begge to ble utvist fra Norge. Nesten alle pillene viste seg etter analyse på Kripos å være falske. For et utrent øye så pillene helt ekte ut med autentisk emballasje og forsegling.
Jeg tror vi med disse to gode beslagene på vårparten var med å forhindre at pillesalget fikk ta seg opp her i distriktet denne sommeren.
Til slutt vil jeg bare nevne min årvåkne venninne. Hadde det ikke vært for henne så hadde det aldri blitt noen sak.
Astrid og Pio