I mai 2014 ble vi tilkalt av Etterretningsseksjonen. De hadde overvåket et polsk miljø i en periode og skulle ha tilslag. Da vi møtte på jobb ca kl 1700, fikk vi vite at hovedpersonen (”Pjotr”) sannsynligvis hadde mottatt en forsendelse kl 0640, like før han gikk på jobb. Jeg og makker stusset litt over at det gikk 10 timer før tilslaget ble gjort, men man var ikke sikre på at det var stoff som var levert.
Pågripelsen av Pjotr hadde funnet sted på hans arbeidsplass, så vi skulle kjøre til adressen og ransake, samt pågripe fruen i huset. Dette gikk fint og søket med Mikke kunne starte. Huset var særdeles ryddig og pent i forhold til det vi var vante med. Mange lukrative gjenstander, så det var tydelig at disse hadde penger å rutte med.
Mikke suste inn i gangen og forsvant inn på et bad like innenfor, der døren stod åpen. Jeg så på ham at han hadde noe i snuten, og etter kort tid markerte han på seksjonen under vasken. Skuffen ble ransaket uten funn, men når jeg tok ut denne, viste det seg å være tapet narkotika på baksiden av skuffen. Dette viste seg senere å være 5-6 gram med amfetamin.
Mikke løp fra toalettet og inn i stue og kjøkken, uten at vi fikk noen markeringer der. Da vi kom tilbake til gangen, begynte jeg å gå opp mot 2. etg. uten at Mikke hadde noen interesse av å følge etter meg. Han ble stående igjen i gangen og markerte på noen pakker som lå midt på gulvet. Da vi sjekket innholdet viste det seg at pakkene inneholdt deler til en trapp, dvs gelender og spiler til gelenderet. Disse var i tre, og vi begynte å lure på om de var hule med stoff inni. Mikke var helt vill i markeringen og fortvilelsen var derfor stor når vi ikke fant noe i pakkene.
Det ble søkt over kjeller og loft, uten at vi fant noe mer. Da vi kom tilbake til gangen, gikk Mikke på ny mot pakkene med polske trevarer og markerte hemningsløst. Vi sjekket dem på ny, uten at noe ble funnet denne gangen heller. Konklusjonen var klar. Pjotr hadde fått stoffet sitt sammen med trappe delene, og hadde fjernet dette ut i depot, eller levert videre før politiet kom til stedet.
Mens vi for andre gang stod og sjekket pakkene, så jeg at Mikke stod inni hjørnet på gangen og markerte på en rød plastbøtte med vaskemopper i. Jeg var sikker på at her var det bare rester etter bortvasket narkotika eller lignende på moppene, men da jeg løftet dem vekk ble jeg positivt overrasket.
Nederst i bøtten lå det 22 pakker med noe som senere viste seg å være 2,2 kg med hasj. Disse var innpakket i brun tape ytterst. Det var rester av jord på alle pakkene og de stinket av billig ”eau de cologne”. Det var med andre ord ikke denne forsendelsen Pjotr hadde mottatt på morgenkvisten, men tross alt ble resultatet mye bedre enn vi så for oss idet vi holdt på å avslutte på adressen. Stoffet som hadde ankommet i trappedelene ble aldri funnet.
Øyvind og Mikke
