Spesialkurs redningstjeneste

De siste to ukene i september var det klart for tidenes første spesialkurs redningstjeneste i regi av PHS – etterutdanning for hundeførere. Dette kurset var beregnet på hundeførere med hund som hadde gjennomført og bestått Politihøgskolens grunnutdanning for hundeførere. Totalt var det 7 deltakere på kurset, en god blanding av ferske og mer erfarne hundeførere.

Telemarks store sønn, Kittil Haugen, var instruktør sammen med Stein Gravdal fra Drammen. Kursleder var Lars Moe, som også var med som instruktør. Mandagen startet med gjennomgang av kurset og hva vi hadde i vente de neste to ukene. Videre hadde vi teori om søksledelse, bruk av GPS og opplæring i dataprogrammet Base Camp.

På ettermiddagen la vi ut spor, som skulle ligge natten over. Her ville vi få utfordringen med spor med lang liggetid og ikke minst det at vi vanligvis drar med oss hunden videre når han slår på slike spor. Mange ganger sier vi også nei til hunden når han sjekker ut slike spor. Men ofte blir vi kalt ut mange timer etter en hendelse og sporene er da kanskje blitt så gamle.

Erfaringer som bl.a Lars hadde med å gå slike spor var at en fikk et bedre og mer nøyaktig sporsøk på hardt og variert underlag. Dette da fert bildet blir mindre og mer konsentrert enn ved ferskere spor.

Morgenen etter var det varierede opplevelser med dette sporet. Noen av hundene tok det fint, mens andre slet litt mer. Som Kittil sa, så var det vanlig at dette var noe uvant for de og at de «sjekket ut» lukter som ligger rundt. For å hjelpe hunden til å få forståelse for at det er greit å følge på sporet, kan en f.eks etter at den har slått på sporet og sjekket lukter rundt, legge den ned i sporet så den får «samlet» seg før en fortsetter sporet.

Vi la ut slike spor så å si hver ettermiddag og erfaringene til samtlige var at disse sporene ikke var noe problem for hundene.

Liklukt

Tirsdagen var det tid for en økt med teori om liklukt, for deretter å søke praktisk. Det ble lagt ut større luktbilder, som var utilgjengelige. Hundene ble ført i line og ble belønnt ved innsug og interesse for lukten. Det ble ikke stilt krav til noen form for markering på et så tidlig tidspunkt.

I følge Lars så lå alle hundene bedre ann enn det han hadde forventet og vi kunne gå fortere frem på det vi skulle gjennom. Alle hundene hadde tidligere vært gjennom en introduksjon av liklukt og det var tydelig at dette ikke var glemt.

I forkant ble vi som hundefører oppfordret til å tenke gjennom hvilken markeringsform vi ønsket på slike søk. I hovedsak søk over større område, det være seg etter levende, gjenstander og antatt omkommet.


Jeg valgte å bruke søkskurv med halsmarkering ved denne typen søk. Søkskurven blir et godt arbeidstegn for hunden. Dette er et tydelig tegn til hunden og vil gjøre det enklere for hunden å forstå oppgaven. Søkskurv er også et krav i det nye godkjennigsprogrammet.

Vi som valgte å ta i bruk søkskurv fikk god hjelp av Lars til å tilvenne hunden denne. Det gikk greit for samtlige hunder da lysten til å jobbe var så stor. Noen av hundene ønsket nok den kurven dit peppern gror, men med kun positiv erfaring ved funn gikk det bedre og bedre.

Onsdagen fortsatte vi med overværssøk på gjenstand og liklukt og krevde litt mer av hundene i forhold til markeringen. Det ble lagt opp en rundløype i skogen med mindre luktbilder enn det vi hadde dagen før. Selv om luktbildet var mindre hadde ingen av hundene problemer med å få det med seg.

Vi la også ut figurant som spilte død, ved å ligge helt i ro med ansiktet skjult, samt være tildekket med kvist og kvast. De fleste hundene ble ved funn her mer ivrige etter å komme seg inn til figuranten.

Torsdagen var det tid for lange spor i Finnskogen. Vi ble satt sammen to og to, hvor den ene startet å gå spor, mens den andre ventet en time før han fulgte på. Været var upåklagelig så forutsetningene for at dette skulle bli en bra dag, var absolutt tilstede.

I Finnskogen er det ikke mangel på elg, så en kom garantert til å få ferske kryssende elgspor i løpet av sporet.

Jeg erfarte at det er hunden som vet hvor sporet går, selv om jeg innbillte meg at den vi møtte i enden på sporet var skogens konge. Stol på hunden!!! Det ble mye elgspor der vi gikk, men jeg hadde ikke annet valg enn å følge på hunden. Det førte heldigvis til funn av både gjenstander og figurant i slutten, etter noen kilometer.

Tilbakemeldingene fra de andre hundeførerene var at noen av hundene ikke hadde så stort drag i sporet etter å ha gått en stund, mens andre hadde like stort drag hele tiden. Har nok med at vi alle er ulike, både førere og hunder.

Fredagen ble det søk i Kongsvinger sentrum, hvor det var lagt ut liklukt. Her ble oppgaven å få hunden til å skjønne at han skulle søke og at han ikke var på bytur. Det er mange ulike lukter og forstyrrelser i urbane miljø. Mye som kan ta oppmerksomheten vekk fra oppgaven, men det er viktig at vi klarer å sette hunden i modus slik at han er i stand til å utføre arbeidsoppgaven også i slike miljø.

Det viste seg at treningen forut, hadde gjort at hundene var på nett og markerte på utleggene som var lagt. Dette selv om de også sjekket ut den fjoge tispen som like forut hadde spankulert forbi, ble oppmerksomme på en skoleklasse som vandret forbi og lurte på hva damen på parkbordet hadde for godt til mat.

Etter en hvil i helgen var alle igjen klare for ny kunnskap og nye utfordringer. Det var klart for det som de fleste hundeførerene var mest usikre på, nemlig hvordan organisere og bruke dataverktøyet ved søk og på redningsaksjoner. En ting er å være ute i felten og søke med hunden, en annen ting er å sitte inne og planlegge hvordan aksjonen skal gjennomføres.

Stein var guruen på fagfeltet, med flere års erfaring fra Røde Kors og i politiet. Selv lede og organisere større og mindre redningsaksjoner. I tillegg til å selv ha tjenestehund og ha selv deltatt på aksjoner. Han viste nok også at her måtte det legges opp lettforståelig slik at vi ville skjønne hva og hvordan ting skulle gjøres. Det må jeg si han klarte med glans.

Base Camp

Vi gjennomgikk Base Camp som er det programmet som mange i dag bruker ved aksjoner, dette da de nye GPSene ikke støttes av mapsource programmet.

Hver enkelt fikk utlevert hver sin pc, slik at vi kunne sitte å trykke selv og prøve oss frem etter hvert. Det gjorde for min del det enklere å skjønne hvordan vi skulle bruke verktøyet.

Det ble gjennomgått generelt hvordan det kunne brukes og hvordan vi kunne bruke det som et verktøy i ulike sammenhenger. For eksempel organisere og lede redningsaksjoner, søk, spor som går over lengre distanser osv. Innunder dette da hvordan best mulig lage teiger ved søk og hvor skal disse legges, hvor store og hvor mange.

Vi fortsatte med dette dagen etter og hadde da en teoriprøve for å se om vi hadde fått med oss det vi skulle. Ingen ble sendt hjem så det lovet godt i forhold til prøven. Det ble videre søk og praktiske oppgaver.

Onsdagen var det klart for øvelse, hvor vi skulle inneha de fleste funksjoner i en leteaksjon. Øvelsen skulle foregå i Finnskogen og skulle vare utover kvelden. Været hadde til nå vært upåklagelig, men denne dagen startet med snøvær. Men det finnes ikke dårlig vær bare dårlige klær, så alle så frem til en lærerik øvelse. Forutsetningen fikk vi på forhånd og vi organiserte oss i makkerpar som skulle lede leiteaksjonen fra KO. Det ble en god del gåing for alle ved teigsøk, bruk av GPS og lede aksjonen fra KO.

Kittil hadde gjort en god jobb i forkant og lagt ut gjenstander og liklukt dagen før. Det gjorde at flere av hunden slo på døgngamle spor og fikk funn på det. Førsteårsstudenter ved PHS Kongsvinger stilte også opp som markører.

Konklusjon er at dette var et svært bra kurs. Det var en god blanding av ulike elementer i forbindelse med redningsaksjoner.

Så er dette noe vi i politiet skal være så opptatt av? De frivillige som Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Redningshundene og Sivilforsvaret er jo så gode på dette, da kan vi heller lene oss tilbake og så fikser de organiseringen!!

I Politiinstruksen § 12 – 2 står det «Politiet plikter å sette i verk, lede og organisere ettersøknings- og/eller redningsaksjoner av en hvilken som helst art og i samsvar med organisasjonsplan for redningstjenesten fastsatt ved kgl.res. av 4.juli 1980».

Det vil si at det er politiet som skal lede redningsaksjoner. Vi kan ikke da sove i timen og overlate dette til de frivillige organisasjonene. Det er klart at vi skal samarbeide med disse, men vi må inneha nødvendig kunnskap som gjør at vi er i stand til å lede en hvilken som helst aksjon. Det trenger ikke være store katastrofer, men også mindre aksjoner.

Dersom vi er i stand til det, vil vi fremstå som profesjonelle i vårt virke.

Ved Politihøgskolen i dag føler jeg at dette feltet blir lite vektlagt. For eksempel i studiet for innsatsledere, er dette så vidt nevnt. Det er litt bekymringsfullt da de som går på dette studiet er tiltenkt å være ledere hos politiet ved større aksjoner.

Det at etter- og videreutdanningen for hundeførere tar tak i dette er positivt. Vi som hundeførere har da en mulighet til å være oppdatert på faget i tillegg til at vi har praktisk erfaring i det å være med på slike aksjoner.

Et lærerikt og bra kurs som anbefales på det sterkeste.

Elisabeth

Legg igjen en kommentar