I forbindelse med en større narkotika sak i distriktet, skulle jeg bistå i et søk hos en bedrift sammen med min kjekke firbeinte makker, Freddie. Bedriften det skulle søkes hos bestod av et stort bygg med bl.a. en større verkstedhall, og flere lager tilknyttet bygget.
Freddie er en hund med mye driv og selvstendighet, og han er alltid full av iver og overmot når det kommer til jobb. Noe travel til tider, men nesen henger som regel alltid med i en evig jakt etter narkotika.
Vi startet søket inne i en verkstedhall, og Freddie løp rundt en liten runde før han nokså kjapt forsvant bak noen kasser, og ble borte. Det viste seg at bak disse kassene var det en vindeltrapp som gikk videre ned i lokalet. På første avsats tok Freddie en kjapp runde før han løp videre ned en etasje til, helt til bunns i kjelleren. Her var det mørkt og møkkete, og jeg måtte finne frem lommelykta for å få fotet meg, og ikke minst se den kullesvarte hunden.
Freddie hadde løpt inn i det innerste rommet som var et lager med ymse innhold. Jeg så på Freddie med engang at dette rommet gav han en interesse. Han hevet snuten og dabbet rundt i rommet. Frem og tilbake, ut og rundt døren, inn igjen. Høy nese, dabbe, dabbe, snuse, snuse, rundt døren – se om det er en annen vei inn mon tro…? Men nei… Han fant ikke helt ut av det, og det kom ingen markering. Interessen var derimot tydelig der, og den var rettet mot hyllen på venstre vegg.
Vi fant en ny dør som stod åpen til venstre for det rommet som gav slik interesse, og kom her inn i en garderobe. Freddie søkte seg fint gjennom denne, både garderobeskap, og et toalett jeg aldri hadde vært i nærheten av å tenke på å bruke engang (…), ble nøye sjekket ut uten videre interesse.
Neste dør vi kom til førte oss inn i en korridor hvor det var innvendige vindusrekker på begge sider av korridoren. Den ene rekken til høyre i korridoren, var tildekket med papp plater fra innsiden, den andre rekken på venstrehånd kunne vi se inn til et nytt lite lager i.
Idet Freddie løp inn i korridoren, satte han ned farten, og begynte å snuse seg opp langs den høyre tildekkete vindusrekken. Han gikk frem og tilbake og søkte tydelig og konsentrert langs veggen og stod på to bein opp langs veggen. Da jeg gav litt tilbakemelding og støtte til ham så løste han også ut i markering.
Døren i enden av korridoren var låst, men siste vindu på rekken var ikke tildekket og jeg kunne se at det innafor de tildekkete vinduene var et ”rom i rommet”, med en hjemmesnekret dør med hengelås… Her ville jeg inn! Jeg tok en runde til i lokalet og resonerte meg frem til at det første rommet Freddie hadde vist interesse i, lå vegg i vegg med dette ”rommet i rommet”. Og at den venstre veggen som hadde vært mest interessant var ende veggen til dette rommet.
Jeg fikk bistand av daglig leder, samt etterforsker på saken vi var der for, for å få hjelp til å komme inn. Det viste seg at dette lokalet tilhørte et annet firma og utgikk sånn sett, sett i forhold til saken vi jobbet med. Men de lokale politibetjentene på stedet ønsket å bruke inngangen hunden gav, og kontaktet dagligleder for det firmaet som disponerte dette lokalet.
Daglig leder kom og låste opp. Vi var veldig velkommen til å søke i verkstedet hans. Det var flere rom inne i verkstedet/hallen, ingen var låst. Kun en… Og denne stilte Freddie seg opp foran. Og ganske riktig, det var den hjemmesnekrede døren inn til ”rommet inni rommet” med hengelåsen på.
Veeeel, han hadde selvsagt ikke med seg akkurat den nøkkelen. Det var bare gammelt skrot der inne og han mente at dette ikke var noe som var interessant for oss. Det var jo snodig, at det eneste rommet i verkstedet som var låst var det som inneholdt skort…? Åpne takk.
Nøkkelen fant frem til lokalet og vi fikk åpnet døren. På innsiden kunne vi raskt konstatere at det bar preg av å ha vært en liten mini plantasje her for en tid tilbake. Like innenfor de vinduene som var blendet stod et hjemmelaget skap hvor det hang to lamper igjen, og en tom potte med jord i. Freddie markerte i flere både tomme og fulle pappesker. Det var noe smått med marihuana rester i disse.
Den ene esken ville han ikke helt gi slipp på da vi bare den ut for gjennomgang etter markering – og meg god grunn; her lå 1/2kg hasj…!
Hasjen var gammel, og var begynt å mugne. Daglig leder hadde nå endret litt ansiktsfarge, og ble noe spak da han så funnet vi hadde gjort. Han erkjente at dette ar noe som han hadde glemt at han hadde, eller som han hadde ansett som ”feilvare” i sin tid… Mini plantasjen hadde han fjernet for flere år siden. Det ble anmeldelse og avhør – og han erkjente straffeskyld for besittelsen.
For et verktøy de nesene er! Til stadighet imponert…
Birgitte & Freddie
