En søndag i slutten av november 2015 jobbet jeg kveldsvakt med makker Hilde. Som vanlig en søndagskveld gikk vakten med til skriving av rapporter fra helgen, litt bilvask og en bedre middag.
Tidligere på vakten hadde en annen hundepatrulje vært på Bryne og søkt etter en truende mann. Hunden hadde spor en stund. Da de nærmet seg Bryne sentrum, forsvant sporet. Spor langs en beferdet vei kan være en umulig oppgave.
Rett før kl 2100 ble flere enheter pånytt sendt til Bryne. En mann var observert i flere hager og på en terrasse. Mannen bar på en øks og virket truende på folk.
Da vi nærmet oss Bryne, ble mannen observert gående inn i et skogsområdet. Melder ble stående igjen for å påvise utgang for et spor. Pga mørket, og at mannen hadde vært truende med en øks, ble det gitt bevæpning på oppdraget. En annen enhet ble med meg og Hilde på søket.
Melder påviste utgang for sporet til Aragorn. Mannen hadde gått langs en grusvei og inn mot et steingjerde. Aragorn fikk spor og hoppet over gjerdet. Sporet gikk ut på et jorde. Det gikk på kryss og tvers. Etter litt havnet vi tilbake til utgangspunktet. Aragorn hoppet pånytt over et gjerde og ut på et nytt jordet.
Sporet gikk langs jordet og parallelt langs veien. Etter noen hundre meter i godt driv, snudde Aragorn. Han ville tilbake samme vei. Jeg oppfattet en viss tvil blant mine kollegaer, men jeg hadde troa på min 4- beinte.
Aragorn havnet etter hvert på en grusvei. Han fulgte sporet noen hundre meter. Grusveien gikk parallelt med et jorde. Plutselig ble det fart på Aragorn. I mørket kunne jeg skimte en mannsperson som stod urørelig. Han stod tett inntil en stor stein. I den ene hånden hadde han en øks. Mannen ble anropt og slapp øksen. Han kom rolig mot oss og ble pågrepet uten dramatikk.
Det viste seg at mannen var en kjenning av oss. Han ytret ønske om å snakke med innsatslederen. Forklaringen mannen ga var at han var ute på tur. Øksen skulle han bruke til å hogge et tre, naturlig nok.
Kjell Arne og Aragorn
