Jeg leste i forrige utgave av Tjenestehundens hverdag at alle medlemmer ble oppfordret til å skrive 3 artikler til bladet innen året er omme. Om det blir tre i løpet av årets siste dager er vel heller usikkert, selv om jeg har mange historier å skrive om.
Jeg er hundekontakt på 2. divisjon i Stavanger, og har kjørt en del med hund i løpet av de siste årene. Noen av vaktene er allerede blitt skrevet om i bladet, mens andre kan jeg benytte denne anledningen til å fortelle om.
Den siste jeg husker godt er fra sein sommer 2013. Jeg kjørte med Ole Bjørn og Baltus, og alt så ut til å bli en rolig nattevakt midt i uka. Det var denne uka rømt en russer fra Stavanger Tingrett, og bildet hans var delt i media. Litt utpå natta etter at mannen hadde rømt, ringte en mann inn til operasjonssentralen og sa at han hadde sett en mann som stemte ganske godt overens med beskrivelsen. Han hadde lagt merke til ham pga tidspunktet, og fordi mannen gikk kledd i en jakke i neonfarger, lignende sånne som veiarbeidere bruker.
Vi kjørte til stedet og snakket med melder som kunne peke ut en retning. Ole Bjørn tok ut Baltus som ganske raskt fant et spor å følge. En annen patrulje kjørte i området og kom over noen arbeidere i neonfargede jakker. Hadde melder muligens bare sett en av disse? Patruljen snakket med arbeiderne, og de kunne fortelle at de hadde sett en mann som passet beskrivelsen gående i området for kort tid siden. Vi flyttet oss opp dit, og nå var det ikke tvil om at Baltus hadde ferten av noe. Han snuste i vei, og sto etter kort tid på en dør og ville inn. Vel inne i bygget som rommet fire leiligheter tok det ikke lang tid før han sto på nok en dør og ville inn.
Vi banket på døra, og en av byens løse fugler åpnet døra. Vi hørte at det var en person til der inne, og spurte om å få komme inn. Det fikk vi, og ganske riktig, i sofaen satt russeren og koste seg med en øl. Han virket imponert, og samtidig ganske skuffet.
Han lurte på hvordan i alle dager vi hadde funnet ham så raskt?! Han hadde håpet på minst to dager i frihet før han ble funnet. Vi blunket kjekt og sa at politiet i Stavanger klarer det meste. Baltus lå fint utenfor døra og virket fornøyd med dagens fangst.
Da vi kom inn på stasjonen, ble han hyllet som dagens helt av nattas vaktleder. Her skulle det tas bilde som skulle med i vaktjournalen! Baltus poserte lett på panseret til gamle 418 og vaktleder ble fornøyd!
Tonje
