Tina-saken

TS- saken og funn av Tina Jørgensen i 2000.

Innledning:

Vi skal tilbake til slutten av september 2000 hvor en ung kvinne, Tina Jørgensen, var blitt meldt savnet i Stavanger. Hundetjenesten var med og lette etter Tina i flere dager uten at det ble gjort funn av interesse. 26 oktober 2000 ble Tina funnet drept i en kum ved Bore kirke, noen mil utenfor Stavanger. Jeg hadde politihunden Cico og var med i søket fra Tina ble meldt savnet og frem til dagen hun ble funnet. Jeg vil igjennom denne artikkelen forsøke å gi et bilde over hvilke søk hundetjenesten stod bak. Hvilke planer vi la og som til slutt førte frem til funnet på parkeringsplassen tilhørende Bore kirke.


Tina bodde i en leilighet på Grasholmen like utenfor Stavanger sentrum. Etter at hun ble meldt savnet, lette vi i flere dager med våre politihunder på Sølyst. Under søkene på Sølyst delte vi øyen i mellom oss, i naturlige søksteiger. Hans Olav Frette, Kjell Haagensen og jeg stod for søkene på Sølyst. Vi gransket friområdene etter beste evne med våre politihunder. Vi fant ikke spor etter Tina i friområdet på Sølyst. Søket her gjorde oss oppmerksomme på mye ukjent terreng like utenfor Stavanger sentrum, samt at det var utrolig mange rådyr som våre firbente venner fattet interesse for.
TS- ranet på Tjelta.

Helgen før Tina ble funnet på Bore, kjørte jeg hundepatrulje sammen med pb. Lasse Dahl. I 2300 tiden på lørdagskvelden fikk vi en oppringing i politibilen fra vaktsjefen. Vi fikk i oppdrag om å kjøre til Tjelta og entreprenør Trygve Stangeland sin enebolig. Det var innledningen på det som senere er blitt den mye omtalte TS- saken og som var medvirkende til at Tina ble funnet noen dager senere.
Utrykningen til Tjelta.

Vaktsjefen vår den kvelden 20. oktober 2000, Terje Olav Høiland, gav oss informasjon om at det foregikk et ran hjemme i boligen til Trygve Stangeland. Ranerne var bevæpnet og det var usikkert om de fortsatt var på stedet. Lasse og jeg hadde en brukbar posisjon og det ville derfor ikke ta mange minuttene før vi ville være på adressen. Jeg var kjent med adressen, hvor den lå og hvordan det så ut rundt eiendommen.

I løpet av noen minutter under utrykning fikk Lasse en lynkjapp innføring i hvordan det så ut rundt huset til TS- en. Samtidig måtte vi legge en rask plan på hvordan vi ville gå frem på stedet. Eneboligen ligger landlig til, og vi ville derfor benytte oss av den hjelpen mørket kunne gi oss. Vi parkerte et stykke ifra huset, og tok oss usett frem i mørket. Vi delte sidene på huset mellom oss, slik at vi hadde observasjon av to sider hver. Vi hadde en diagonal observasjon på eneboligen. Lasse hadde de sidene hvor han blant annet kunne se deler av stuen. Han meldte tilbake at han ikke kunne se noen ranere inne i huset, så jeg tok sjansen på å gå til hoveddøren for å ringe på. Etter hvert kom kona til TS- en, Reidun Stangeland til døren og jeg kunne med en gang se på henne at her hadde det skjedd noe uvanlig. Hun ville ikke åpne. Jeg lyste på politilogoen min flere ganger, og etter hvert låste hun opp døren for oss.


Ransforsøket i hjemmet til TS- en

Reidun Stangeland hadde hatt en rolig kveld hjemme sammen med to venninner, da det hadde kommet to menn og ringt på døren. De hadde presset seg inn i eneboligen, de var blant annet utstyrt med hagle og pistol. De var ute etter kontanter som de mente skulle være oppbevart i eneboligen. Venninnene til Reidun Stangeland hadde blitt bakbundet med høyttalerledninger. Reidun Stangeland hadde blitt dyttet rundt fordi hun skulle vise ranerne hvor kontantene skulle være oppbevart.

Etter hvert klarte hun å stikke av og fikk varslet sin sønn i nabohuset. Ranerne måtte stikke fra stedet uten utbytte.
Venninne til Reidun Stangeland hadde tydelige merker etter ledningene som hadde vært bundet rundt håndleddene deres. Etter hvert som vi fikk oversikt, fikk vi opplysninger om at ranerne hadde forsvunnet fra stedet i en hvit bil, like før Lasse og jeg hadde ankommet adressen. Vi hadde ikke truffet noen hvit bil på vei mot åstedet. Vi hadde kjørt Kleppvegen utover fra Sola og frem til åstedet på Tjelta. Ranerne var derfor nødt til å ha kjørt Kleppvegen sørover, eller Tjeltavegen i retning Sandnes.

Det ble satt i gang en storstilt politijakt utover natten, med mange patruljebiler og helikopterstøtte. Bilen ble ikke funnet den natten, og det var mange løse tråder når Lasse og jeg nådde puten utpå morgenkvisten etter 15 timer på jobb.
Funnstedet for ransbilen.

Mandag formiddag etter ranet, ble det meldt om en hvit Ford Orion som stod parkert ved Bore kirke og som ikke hørte til på stedet. Bilen var kjørt helt opp i et hjørne på parkeringsplassen og var delvis skjult av furu busker og verkstedsboden tilhørende kirken. Ut fra etterretningsopplysninger i TS- saken ble bilen ganske utpekt som fluktbilen vi savnet fra TS-ranet.

Mandag ettermiddag reiste pb. Yngve Solheim og jeg til stedet for å se om vi kunne finne noe mer rundt denne bilen som kunne sette den i forbindelse med TS- ranet. Ikke lenge etter at Yngve og jeg hadde startet vårt manuelle søk på stedet, fant vi klær gjemt like ved bilen som stemte godt overens med de klærne ranerne hadde benyttet. Yngve og jeg var veldig fornøyd med funnet vi hadde gjort på stedet. Dette var i slutten av oktober og det begynte det å mørkne tidlig. På grunn av mørket måtte vi avslutte søket før vi var helt fornøyd med gjennomføringen vi hadde sett for oss.

Ca 25 meter fra stedet hvor Forden hadde stått parkert, langs kanten mellom kirkegårdsområdet og parkeringsplassen, var det en avløpskum. Kummen hadde et sprinklet kummelokk, vi kunne se at noen hadde forsøkt å grave rundt kanten på denne kummen i smusset som lå kilt imellom asfalten og sementen i ringen. Avløpskummen var sveiset fast, vi lyste nedi med lykt og vi kunne ikke se noe nede i kummen av interesse for TS- saken. Vi returnerte til politistasjonen for å skrive de nødvendige rapportene over det vi allerede hadde funnet på stedet. Det var en god stemning i etterforskningsledelsen over den fangsten vi hadde med oss tilbake.

Organisert søk ved Bore kirke.

Etterforskningsledelsen I TS-saken anmodet oss om å legge hundetreningen torsdag 25.10 til Bore for eventuelt å finne flere gjenstander som kunne være av interesse i TS-saken. Det ble gjort stadige fremskritt i etterforskningen, så motivasjonen for å kunne bidra med politihundene var stor. Jeg fikk i oppdrag å lede dette søket med de fem hundeekvipasjene som hadde trening. Planen min for dette hundesøket, var at vi delte hele området rundt Bore kirke opp i ti søksteiger. Planen var at hver hund skulle søke igjennom to teiger. For at vi skulle kvalitetssikre arbeidet vårt, var planen at vi byttet teiger etter lunsj. Da ville hver teig ha blitt gjennomsøkt av to politihunder innen denne hundetreningsdagen var over.

Formålet med at vi søker over hverandre sine tildelte søketeiger er todelt. Det ene er at en ny hundefører i teigen gjennomfører søket på en annen måte. Vi bruker øynene våres ulikt og kan se ting som den forrige ikke så, og forhåpentligvis få med oss mest mulig av interesse. For det andre er hundene ulike i evnene etter å søke etter gjenstander som har ligget ute over en lengre periode. Det vil også variere noe, om hva de ulike hundene vil fatte interesse for. Ved å gjennomføre søket på denne måten, ville vi få dekket hele området grundig.

Søket på Bore.

Vi reiste ut til Bore kirke for å iverksette det planlagte søket vårt. Hundeførerne sammen med hundene ble tildelt sine respektive søksteiger. Noen av teigene hadde naturlige avgrensninger, mens andre hadde vi delt opp ved bruk av polititape. Det gikk ikke lenge før de første funnene på stedet ble meldt. Parkeringsplassen ved Bore kirke, hadde på den tiden ganske utvokste furubusker som gjorde at parkeringsplassen lå usjenert til, med lite innsyn fra riksveien. Denne muligheten for å være i skjul og uten bebyggelse i umiddelbar nærhet, hadde nok mange benyttet seg av før ransbilen i TS-saken ble parkert på stedet. De første funnene som ble gjort av oss, var bilskilter fra en tidligere stjålet bil, flere bankkort som stammet fra vinningsforbrytelser og flere brukte kondomer. Av den grunn viste det seg at plassen hadde vært et yndet sted for mange type aktiviteter som nok ikke var ønsket på parkeringsplassen til kirken.
Funn ved Bore kirke i TS- saken.

Lasse med sin politihund Elo gjorde et funn som fikk stemningen til å stige. Elo fant en kabel med høyttalerledning inne i noen av de utvokste furubuskene. Kabelen var av samme type høyttalerledning som var benyttet under TS-ranet. I tillegg fant Elo og Lasse, to gaffa tape ruller som sannsynligvis også stammet fra ranet. Disse tilbakemeldingene ble fortløpende meldt inn til etterforskningsteamet på TS-ranet. Dette bidrog til god fremgang i etterforskningen av TS-saken og det var skikkelig kjekt å jobbe med hundene ute på Bore.
Kvalitetssikring av søkene ved Bore kirke.

Etter hvert som første runde av søkene var unnagjort, hadde vi sett for oss en velfortjent lunsj. I forkant av lunsjen, oppsummerte jeg det vi hadde funnet og gjort sammen med pb. Hans Olav Frette. Hans Olav og jeg stod midt ute på parkeringsplassen ved Bore kirke for å ha best mulig observasjon over hele søksområdet vi hadde valgt ut. Hans Olav lurte på om det var noe som ikke var søkt på eller øvrige scenarioer vi kunne se for oss. Vi vurderte om det var nye søkeområder som kunne være aktuelle ut ifra stedet ransbilen hadde blitt funnet. Jeg opplyste Hans Olav, om Yngve og min sin observasjon rundt det tidligere omtalt kumlokket mandag kveld. Hans Olav ble fortalt, at det kunne se ut til at noen hadde forsøkt å åpne det, uten og lykkes, og at vi måtte avslutte søket mandag, på grunn av mørket kom over oss.

Funnet av Tina Jørgensen

Under oppsummeringen var vi enige om at jobben som var gjort ute i feltene var veldig god, og derfor så vi ikke for oss nye nærliggende søke områder. Under denne oppsummeringen så Hans Olav at det kumlokket vi stod like ved også hadde vært åpnet eller forsøkt åpnet i løpet av den siste tiden. Det var merker i smusset som hadde kilt seg mellom asfalten og stålringen kumlokket lå i. Dette var en sandfangskum og kumlokket var tett. Det var ikke mulig å se noe igjennom dette lokket. Det hadde en liten åpning langs kanten, beregnet til å få tak i lokket, for å kunne løfte det av. Jeg la meg ned på kne, i et forsøk på å dra lokket av, fingrene mine var ikke sterke nok til å få løftet det av. Jeg gikk til verktøy boden ved kirken og hentet en hakke. Ved bruk av spissen på denne hakken fikk jeg løftet kummelokket noen centimeter ut av stål formen det lå plassert i, midt ute på parkeringsplassen. Jeg måtte ned på kne i en ny runde for å få dratt lokket vekk, for å se om det var gjenstander fra TS-ranet nede i kummen.

Da jeg fikk dratt lokket tilstrekkelig vekk, møtte det meg et syn jeg var totalt uforberedt på, det lå en død person like under meg. Jeg var aldri i tvil om at det var en død person vi hadde funnet. Intuisjonen min gav meg en umiddelbar overbevisning om at det var Tina, som lå plassert nede i denne kummen. Jeg husker at jeg sa til Hans Olav: »Her ligger et lik, det er Tina Jørgensen». Hans Olav kikket på meg og trodde at jeg spøkte med han. Han bøyde seg ned og fikk observert funnet på samme måte og ble overbevist om det samme som meg. Etter å ha lett i flere uker etter Tina, var vi overbevist om at det var hun vi hadde funnet. Alle som var med i søkearbeidet ble like overrasket over hva vi hadde avdekket i denne kummen.
Vi la kummelokket halvveis over kummen igjen og ringte inn for å fortelle hva vi hadde funnet. Overraskelsen var like stor inne, som den hadde vært for oss. Det var litt sjokk og vantro på samme tid. Det ble satt i gang et stort apparat med kriminalteknikere, etterforskere, Kripos med flere. Jeg reiste ned til Klepp lensmannskontor for å skrive rapport i saken over funnet vi hadde gjort. Det var en merkelig følelse å sitte på lensmannskontoret for å skrive rapporten.

Hva skjedde så?

Det ble jobbet intenst med Tina-saken over lengre tid uten at den ble løst. Den har også blitt forsøkt gjenopptatt uten at det har kommet til gjennombrudd i saken og den vil kanskje komme til å stå som uløst i all fremtid?

Etterforskningen i saken, kom frem til at hun sannsynligvis var drept like i nærheten av sin bopel på Grasholmen. I utgangspunkt ut fra åstedet stod hundetjenesten for gjennomføring av kriminalsøk hvor oppgavene var å finkjemme området rundt det sannsynlige åstedet. Det var et nybrottsarbeid, hvor vi knyttet til oss flere samarbeidspartnere for å lete systematisk på land og i vann. Søket var detaljert og nøye. Det gav oss og mye nyttig læring i bruken av våre politihunder, muligheter og begrensninger.

Tina ble funnet i en stor sekk av typen som man har sand eller gjødsel i. En slik sekk rommer 500-600 kg. Den storsekken Tina ble funnet i, stammet fra anleggsarbeider ved bybrua. Storsekken ble vist frem under nyhetssendingene til TV2. Etter det TV-innslaget, var det en av arbeiderne ved det anleggsarbeidet som kjente igjen storsekken. Grunnen for at vedkommende kjente igjen sekken var at han hadde skåret av toppen med en veldig sløv kniv, derfor var det mange hakker bortover langs kanten på toppen av sekken.

I etterkant av Tina saken, ble det fokusert på at dette var et usedvanlig sammentreff av to alvorlige kriminalsaker sammen med en god porsjon flaks. Det spesielle sammentreffet av de to omtalte sakene kan ingen protestere på, men at det kun var flaks er jeg ikke enig i. Det begrunner jeg med at den grundigheten vi la ned i planleggingen av hundesøkene og gjennomføringen av søket gjorde at vi kom frem til funnstedet av Tina på Bore. Sammentreffet med TS-saken og funnet av Tina var spesielt, men det førte til at hun ble funnet, noe som hun sannsynligvis ikke hadde blitt ellers. I følge uttalelse av ansatt på stedet, kunne ikke vedkommende erindre at den sandfangskummen Tina lå i hadde vært åpnet i løpet av de tretti årene han hadde jobbet der.

Mer hundearbeid i TS-saken:

En uke eller to etter funnet av Tina var jeg med å søke etter våpen benyttet under TS ranet. Etterforskningen hadde avdekket at et håndvåpen skulle ha blitt kastet ut av fluktbilen under flukten langs Tjeltavegen. Jeg hadde ikke store forhåpninger til å gjøre funn i saken på grunn av at det da hadde ligget ute flere uker. Luktbildet for en politihund ville være minimalt eller det ville ikke være noe lukt i det hele tatt. Jeg tok det som en utfordring å være med på søket. Det var et spesielt søk i og med at Lasse og jeg, hadde vært først på stedet den kvelden ranet fant sted. Jeg søkte fritt med min tjenestehund, Cico. Vi søkte i lang tid uten at noe ble funnet. Søksområdet var en mark som det var halvhøyt gras på.

I og med våpenet hadde blitt kastet ut av bilen under fart, kunne det ikke under noen omstendigheter ha kommet veldig langt opp på marken. Søket ble konsentrert ca 20 meter inn ifra gang og sykkelveien ved Tjeltavegen. Etter en god stund i søket, så jeg at Cico var oppmerksom på noe i terrenget uten at han ville hente det inn for meg. Det var ikke mye interesse han viste, men det var nok til at jeg ville undersøke stedet nærmere. Cico ble lagt ned i dekk og stedet undersøkt. Under litt halvhøyt gress lå et håndvåpen uten magasin som kunne stemme med ransvåpenet. Hos en av gjerningsmennene ble det funnet et magasin ”utstilt” på en hylle i hjemmet hans. Dette magasinet passet i våpenet som Cico fant langs veien.
Det var en god opplevelse å avslutte de to sakene med funn av våpen brukt under TS-ranet i et søk som vi hadde små forhåpninger til før vi startet.

V/pfb. Trond R.

Legg igjen en kommentar