Smusstillegg

SMUSSTILLEGG FOR HUNDEFØRERE

Mange ganger når jeg står og graver i skittentøy, sprøyterester, blodsøl, matrester og annen dritt som befinner seg på de stedene vi narkotikahundeførere «boltrer» oss på, så lurer jeg på hvorfor i all verden det ikke er noe som heter smusstillegg i politiet.
Veldig ofte føler jeg at vi faktisk hadde fortjent det.

En av disse gangene skal jeg fortelle om nå.
Det var en rolig søndag sist vinter hvor jeg hadde fri og prøvde å nyte freden i heimen.


Plutselig ble freden avbrudd av sirener i nabolaget og det viste seg å være brann i en bolig ikke så langt unna. Boligen brant helt ned til grunnen og utpå kvelden tikket det inn en tekstmelding om vakthold på brannåstedet. Jeg tenkte som så at det var lettjente penger, så jeg meldte meg umiddelbart til kveldstjeneste og sånn ble det.
Med politiradioen, Ipad , kaker og boller fra bursdagsfeiring i nabohuset til brannåstedet satt min kollega og meg fulgte med på Tv- 2 sporten på Ipaden i bilen (kjekt med sånn ny teknologi i politiet ).

Midt i sporten så begynte det å bli aktivitet på politiradioen og jeg hørte at de lette etter en skikkelig luring som stakk fra politiet i byen. Da jeg hørte navnet hans, kjente jeg igjen det navnet som en av de aktive «storfiskene» i byen. En jeg hadde avlagt besøk opptil flere ganger med narkotikahunden Pio og gjort relativt gode resultater.

Nå var han altså ute og kjørte tur igjen enda han ikke har sertifikat. Kan du tenke deg?

Jeg tenkte med en gang at hvis han stikker, så er det for at han har noe i bilen han har lyst til å skjule, og ikke fordi han er redd for å få nok en anmeldelse for kjøring uten gyldig førerkort.
Jeg satt og verket i bilen der jeg satt og hørte på, og tenkte at dette må da bli et oppdrag for Pio. Men her satt vi da, «stuckt» i en bil, kikket ut i mørket, passet på et nedbrent hus og trykket i oss boller.

Jeg kikket på klokka og så at det var halvannen time igjen til jeg ville få avløsning på brannvakten. Samtidig hørte jeg på radioen at de hadde funnet bilen på en adresse og at en patrulje hadde tatt seg inn i boligen på det stedet hvor denne bilen ble funnet.

I forbindelse med pågripelsen av denne «storfisken» oppstod det basketak på badet da han forsøkte å spyle flere hekto med hvitt pulver ned i dusjen.

Kjeledressen til politimannen som kom inn på badet ble forvandlet fra sort til amfetaminhvit fra topp til tå.


Gjerningsmannen klarte ikke å spyle alt pulveret ned i sluken, men man skal ikke se bort i fra at fiskene i Boknafjorden fikk seg en heidundrende fest utpå natta. Resten av pulveret ble skrapt sammen og lagt til tørk på et mørkt sted på politihuset. Dette viste seg å være flere hekto med amfetamin.

Da det begynte å nærme seg avslutning på brannvakta, ringte jeg operasjonsleder og sa at jeg godt kunne komme og bistå med søk så snart jeg fikk avløsning der jeg satt.
Operasjonsleder mente at det skulle jeg selvfølgelig gjøre og turen bar i retning byen etter at brannvakta var overlatt til andre. Stedet hvor «storfisken» vår var blitt pågrepet var ikke hans bopel, men en annen liten leilighet i byen.

Operasjonsleder mente at denne adressen var ferdig avsøkt av patruljen som hadde vært på stedet så jeg burde konsentrere meg om siktedes bil og egentlige bopel. Jeg var ikke helt enig i den vurderingen og ønsket å reise tilbake til stedet hvor siktede ble pågrepet og starte der med søk selv om den var gjennomgått manuelt av de som hadde vært på stedet.

Nå har det seg sånn at jeg bruker å få viljen min akkurat på sånne ting, så det ble til at jeg reiste til stedet hvor siktede var blitt pågrepet.

Før jeg kjørte ut dit var jeg innom på påtroppingsmøtet på politistasjonen og plukket med meg en makker som var klar for nattevakt og som kunne være med meg ut på ransakingen. Lite visste han da at han kanskje skulle komme til å angre på at han meldte seg frivillig til oppdraget.

En angrende makker

Da vi kom fram til stedet hvor siktede var blitt pågrepet, satte jeg hunden i søk umiddelbart. Han gikk rett inn på badet og syntes det var veldig interessant. Kanskje ikke så rart det siden badet nettopp hadde blitt teppelagt med amfetamin.

Joda, hunden markert i sluken i dusjen. Ikke rart det heller.
Så markerte hunden oppe i doskålen. Jeg skyldte ned og oppdaget da at toalettet var tett. Potte tett!!! Det var så vidt ikke vannet steg over kanten.

Når et toalett er potte tett, så er det ganske logisk at da er det noe som sitter fast nede i avløpsrøret til toalettet og det kan jo være så mye rart.

Jeg lukket døren til badet og tenkte at mens jeg søkte resten av leiligheten så ville nok sikkert vannet ha sunket ned til normalnivå igjen. Men der tok jeg feil. Da jeg åpnet døren neste gang, var vannstanden i toalettet like høyt som da jeg lukket døren. Hipp hurra!

Hva nå? Jeg så på makkeren min og han så på meg og det var ikke vanskelig å lese ut fra noen av våres tanker at dette hadde ingen av oss lyst til å gå løs på. Men ingen av oss hadde heller vurdert tanken på å reise derifra uten at vi hadde funnet ut hva som satt fast i det forbaska toalettet.

Makkeren min begynte å rikke litt på toalettet for å se hvor fast det satt. Det var kanskje ikke det smarteste han gjorde den dagen for han kom samtidig til å skylle ned på nytt. Og det sier seg selv hvordan det gikk. Et allerede overfylt toalett ble enda mer overfylt og det delikate vannet fløt utover badegulvet.

Heldigvis var det en sluk ikke så langt unna toalettskålen så noe trakk da vekk.

Vannet i toalettet forsvant som sagt ikke av seg selv til tross for at vi var villige til å være veldig tålmodig.
På med hanskene…

Da var det bare å begynne å øse. Inne på kjøkkenet fant vi noen fine kopper som vi begynte å øse med. Der stod vi da med vann til anklene og øste flytende innhold ut av toalettskålen og over i sluken. Jeg fikk et lite flashback til min opplevelse av å være pottevakt på sykehuset etter at en Marokkaner var kommet til Norge med 1 kg narkotika i kroppen.

«Det var ikke akkurat dette jeg så for meg da jeg meldte frivillig til å være med deg på oppdrag» proklamerte min tålmodige makker.
Da det omsider ble tomt for vann, trodde vi at den med de slankeste og smidigste hendene (altså mine) kunne fiske ut det som måtte ha satt seg fast i svingen i røret i bunnen av toalettet. Jeg gikk ut på kjøkkenet og fant en plastpose og tredde på armen min sånn at jeg slapp å ta nedi der med bare nevene.

Men selv ikke med de smidigste hender og fingre var det sjanse til kjenne noe som helst inni dette røret. Her måtte en skikkelig rørlegger til tenkte jeg. Og akkurat da skjønte jeg hvorfor jeg aldri har vurdert rørleggeryrket som en fremtidig levevei.
Jeg slo på tråden til operasjonsleder og la frem tanken vår da ingen av oss følte vi hadde spisskompetanse på området.
Neida sa operasjonsleder. Dere trenger ingen rørlegger. Dette er enkelt. Det fikser dere selv. «Det er bare å skjære toalettet løs fra gulvet med en tapetkniv eller lignende for det er jo festet med silikon, også når dere har fått det løs så løfter dere det opp i fra gulvet og snur det.»

Joda, takk skal du ha for gode råd!

Da var det bare å begynne å øse igjen. Denne gangen var det vannet fra sisternen som måtte ut før vi kunne gå løs på «operasjon snu dassen».

Vi fulgte opperasjonsleders oppskrift, fikk ut vannet, skar løs toalettet, snudde det på hodet, også var det bare å begynne å grave igjen.

På med ny plastpose på armen som rakk helt opp til armhulen. Jeg kjente at det satt fast noe plast og trakk det ut. Svarten også!!!! Jeg trakk ut en tom plastpose med gaffatape. Alt det arbeidet for en forbaska tomemballasje!!!! Det var ikke mulig!! Jeg stakk hånden inn igjen, og jo, der var det noe mer. Jeg trakk ut en til plastpose. Denne var ikke tom. I plasten som jeg trakk ut av toalettrøret var det 200 gram med marihuana.

Ikke akkurat det største beslaget jeg har hatt, men 200 gram er jo tross alt litt. Jeg var kanskje mer fornøyd enn makker og hunden hadde jo hatt helt rett. «Det er noe stoff i den dassen mor» og det stemte jo. Det gjelder å ikke gi opp.

Som sagt. Jeg synes vi fortjener smusstillegg vi som bokstavelig talt må grave i dritten til folk!

Astrid og Pio

Legg igjen en kommentar