Personsøkskurs hos Toll

Endelig var det klart for kurs igjen. Ingenting er så kjekt som å komme på kurs og bare trene hund , få kontinuitet i treningsarbeidet og bare ha fokus på meg selv og hunden. (I hvert fall nesten bare det da).

Siste kurset vi var på var godkjenningskurs på Politihøgskolen. Denne gangen skulle vi på kurs hos Tollvesenet. Tenkt det. Toller for en uke!

Det skulle bli kjekt å komme på kurs med nye instruktører med annen bakgrunn og erfaringslæring enn det som vi har vært vant til fra PHS. Egentlig burde vi blitt enda flinkere til å utveksle erfaringer med andre etater. Nå var Pio og meg klar for kurs igjen bare noen få måneder etter selve godkjenningen.


Kurset var lagt til Gardemoen flyplass. Egentlig en helt perfekt plass for innlæring med en hel haug av «reelle» figuranter å ta av. I tillegg til alle reisende. hadde tollvesenet ordnet med forskjellige interne figuranter, samt at vi andre deltakerne også bidrog med å være figuranter for hverandre.

Instruktører på dette kurset var tollinspektørene Torunn Knapperholen og Lars Orning. Tollere med til sammen nesten en mannsalder av erfaring. Av deltakere var vi 3 stk fra politiet og 3 stk fra tollvesenet samt noen ekstra « slengere» fra tollvesenet som hadde gjesteopptredener noen av dagene.

Da vi kom på kurset, skulle det vise seg at samtlige av hundene hadde vært innom temaet overværssøk slik at vi ikke trengte å starte helt på begynnelsen med innlæring av funn på person. Vi startet likevel første dag med søk på stillestående personer i ankomsthallen på Gardemoen. Jeg var litt spent på hvordan dette skulle gå, ikke minst med tanke på at alle hundene stod bundet fast med en meters mellomrom når de ikke var i bruk.

Jeg tenkte i mitt stille sinn at det var jaggu godt at storebror Freddie ikke var her for da hadde det jaggu blitt «holoi» Pio har nemlig en storebror som er nøyaktig et år eldre og han er ikke så fryktelig glad i andre hunder og han spiser småbrødre til frokost.

Første dagen gikk til å få mengdetrening på stillestående figuranter samt at vi begynte å trene litt på bevegelse. Noen av ekvipasjene hadde en formidabel stigning allerede første dag.

Etter hvert plasserte vi også figuranter med narkotika på seg blant de reisende. Det kom også en instruktør med fly fra Bodø som hadde preparert kroppen sin med stoff og som stod ute blant publikum. Ingen av oss visste hvem dette var, så da var det å la hundene plukke han ut for oss.

Den andre dagen hadde vi plassert ut figuranter blant de reisende ved bagasjebåndet. Etter hvert visste vi hvem disse var og jeg hadde peilet meg ut en av dem som stod ved transportbåndet. Da jeg hadde låst siktemidlene på denne figuranten, så bråstoppet Pio ved en polakk som kom med Krakowflyet. Han stod og stanget mot jakkelomma til denne polakken.

Jeg ble litt usikker noen sekunder, men Pio var definitivt ikke usikker og stod og ventet på at mor skulle servere tennisballen. Jeg turte ikke å belønne hunden med det samme, men da Lars kom bort fikk jeg ordre om å belønne hunden. Jeg tok polakken til side og spurte om han hadde noe narkotika på seg. Dette benektet han.


Han ble tatt med inn i kontrollrommet til tollvesenet og kontrollert skikkelig. Og jammen meg dukket det ikke opp noe marihuana og litt amfetamin som han hadde «glemt» at han hadde.

Stol på hunden!

Danskebåten

På dag tre forflyttet vi oss til fergeterminalen for danskebåten i Oslo. Her fikk vi sluset passasjerene forbi hundene og figurantene gikk inn og ut på ferga en hel haug med ganger. Den første dagen på danskebåten var det mest pensjonister og ingen skumle narkotikasmuglere. Men en kjempetrening for hundene å få søkt på personer i bevegelse.

Her skal man holde tunga beint i munnen og være bevisst på hvordan man fører hunden eller så kan det fort gå litt i ball når det kommer så mange personer på en gang.

Neste dag var vi også på danskebåten og denne gangen skulle det bli «ekte» fangst.

Vi hadde som vanlig plassert ut figuranter blant de reisende, men plutselig ser jeg at Pio løfter hodet i det en mengde mennesker kommer i mot meg. Han fattet interesse for spesielt en person og fulgte etter han. Han ble stoppet og Pio satt seg foran han og så opp på han.

Jeg ble litt forundret for jeg hadde den siste tiden drevet og jobbet med at Pio skulle dra seg helt inn på stoffet og ikke bare sette seg foran figuranten og markere. Huff, tilbake til gamle synder tenkte jeg et øyeblikk.

Akkurat da kom to tollbetjenter og hanket tak i fyren og gikk rett i munnen på han og drog han inn i kontrollrommet. Pio syntes dette var kjempegøy og hoppet etter. Mens tollerne fikk mannen til å spytte ut det han hadde i munnen stod Pio og markerte på hånden hans.
Da fikk han ballen av mor omsider.

Fyren spyttet ut flere gram hasj på gulvet. Det viste seg at mannen var på tur med ca 30 kollega fra en nokså stor og anerkjent arbeidsplass her i landet. Da de kom til København så hadde han reist rett til Christiania og kjøpt seg hasj uten at noen av de andre i reisefølget hadde fått dette med seg. Da han skulle gå av ferga hadde han hatt hasjen i hånden, men da han så hunden fikk han litt panikk og puttet den i munnen. Jeg vil tippe at det var noen av de andre i reisefølget som fikk med seg den pinlige seansen og om han fortsatt har den samme jobben i dag er vel heller tvilsomt.

Jeg fikk i hvert fall bekreftet at dette fungerer!

Den siste dagen avsluttet vi oppe i avgangshallen på utenlandsterminalen på Gardemoen. Her var det plassert ut figuranter som både var i bevegelse og som satt stille på stoler.
På dette området var det ekstremt mye folk og veldig krevende å jobbe både for hund og fører. Men en kjempefin avslutning på kurset.

Det som er ekstra kjekt med å være hundefører, bortsett fra det å ha gode resultater med hundene, er at man kommer i kontakt med masse trivelige og blide folk. Mange stopper opp for å prate og for å hilse på hundene. Ikke tvil om at de flotte og flinke hundene er kontaktskapende.

Klart du kan

En liten morsom historie på slutten. Pio har en storebror til, utenom kjøttetende Freddie. Han bor i Bodø og han var også på kurset. Storebror stod der med sin fører som jeg ikke skal røpe navnet på, og en mann i 50-60 årene kom bort til dem og spurte om han kunne klappe hunden.

Føreren svarte litt bryskt at hunden jobbet og at han ikke måtte forstyrres og hundefører løfter samtidig hånden avvisende mot mannen for å stoppe han i å klappe hunden. Fem minutter senere kommer det en flott dame med langt lyst hår, fine former og en nokså innbydende frampart og spør føreren om hun kan få klappe hunden. Ja, klart du kan det sier han og smiler fra øre til øre. Han svarer videre på alle hyggelige spørsmål fra denne barmfagre damen.

Hundeføreren trodde ikke at noen hadde sett det som skjedde, men der tok han feil! Gjett om han fikk høre det etterpå. Som sagt. Hund er veldig kontaktskapende, spesielt når det passer hundeføreren.

Etter en uke på kurs ble nesten alle hundene godkjent. Da var det bare å reise hjem med en god ballast i bagasjen og fortsette med gode løsninger hjemme. Etter at vi kom hjem har vi hatt flere gode løsninger med å finne stoff på bevegelige objekt.

I tillegg til mengdetrening på søk, så lærte jeg ganske mye om kroppsspråk. Spesielt på de som har dårlig samvittighet for noe. Når det gjelder kroppsspråk, så ligger tollvesenet et hestehode foran oss med erfaring på dette. Her har vi mye å lære.

Takk til tollvesenet for et godt, lærerikt og intensivt kurs.

Vi kommer gjerne tilbake!

Astrid og Pio

Legg igjen en kommentar