Narkotikahund i UP

Narkotikahund i utrykningspolitiet.

v/Øyvind & Mikke UP639.

Jeg har nå jobbet på sivil patrulje i utrykningspolitiet i snart to år. I løpet av denne tiden har jeg gjort meg erfaringer som tilsier at jeg tror de aller fleste som har narkotikahund, burde bruke hundene mer i trafikkontroller. Derfor tenkte jeg i denne artikkelen å dele litt av mine inntrykk og opplevelser innen det å bruke narkotikahund i kontroll av kjøretøy. I tillegg så vil jo artikkelen selvfølgelig inneholde en del ”sjølskryt”

Før jeg begynte i UP ble ca 80-90 % av personene som Mikke tok på overvær tatt på fotpatrulje; enten i tettbebygde strøk eller på oppdrag vi ble tildelt å kjøre på. Etter oppstarten i UP er 70 – 80 % av overværsfangene tatt i trafikkontroller, ved stans av enkelt kjøretøy.

Mikke fikk i gjennomsnitt overvær på ca 115 personer årlig, i årene etter godkjenning i 2010. Etter at jeg begynte i UP har dette tallet vært på ca 80-90.

Vi fikk en veldig økning i antall pågrepne på denne måten, etter at jeg i starten på 2011 gjennomførte personsøkskurset til Kriminalomsorgen. Instruktørene på dette kurset var veldig bevisste på at politiet ikke har lov å bruke hundene på samme måte som kriminalomsorgen og toll etaten har lov til, og kurset var meget bra lagt opp for både hund og fører.

Jeg har vært i en god del rettssaker der Mikke har blitt brukt på forskjellig vis, og det har aldri vært noe spørsmål fra verken politijurister, dommere eller forsvarsadvokater om jeg har hatt lov til å bruke hunden min på den måten jeg har gjort.

Til å begynne med kan jeg nevne litt om Mikke som narkotikahund. Mikke er en springer spaniel, og rasen slik jeg kjenner den er ikke så veldig sosial, og da spesielt ikke mot fremmede mennesker. Akkurat dette gjør springeren (i hvert fall Mikke) til en fantastisk overværshund.

Stort sett, de gangene Mikke går bort til fremmede mennesker og tar kontakt med dem, så er det når det lukter narkotika av dem. De få unntakene til dette er når han står med stiv hale vannrett og sniffer intenst på buksen til den han ”undersøker”. Da kan jeg briefe med å spørre om vedkommende har hund. Hvis han i tillegg begynner å små slikke på buksen, kan jeg spørre om tispen hans har løpetid? Da tar alle det med et smil.

Jeg har hørt jurister både i og utenfor etaten som er kritiske til politiets bruk av ”personsøk” eller overværssøk som vi kaller det, og mener dette ikke er ”lovlig”, og setter begrensninger på hvor vi kan gjøre dette. Har man en hund som går og søker på personer for å finne ut om det lukter narkotika av dem, skjønner jeg delvis argumentene til disse. Men når man har en hund som stort sett tar kontakt fordi man lukter av narkotika, så er min erfaring at da kan man stort sett gå der man føler for. Derfor blir Mikke brukt på en mengde forskjellige oppdrag, der det i utgangspunktet ikke er ”normalt” å ha med seg hund.

På oppdrag er det mer vanlig å ha Mikke ute på en liten luftetur, enn at han sitter igjen i bilen. Ved stans og kontroll av kjøretøyer vil jeg anta at Mikke er ute av bilen i godt og vel 60 % av tilfellene. Jeg tar han alltid ut av bilen når opplysninger tilsier at det er noe suspekt ved bilen eller personene i denne. Når ingenting er mistenkelig på forhånd har jeg hunden ute i ca halvparten av tilfellene vi kontrollerer biler. Jeg roser hunden når jeg ser at han er ”på”, selv om vi ikke finner noe ved kontrollen. Dette er fint, også for å kontrollere hunden. Å få feilmarkering på overværssøk må være enhver hundeførers mareritt. Dette skal ikke forekomme.


Det som er viktig når man bruker hund på trafikkontroller er at man klarer å ”lese” hunden sin. Står en bildør åpen så er det naturlig for hunden at den vil inn for å søke gjennom bilen. Dette har man selvfølgelig ikke lov til, uten at man på forhånd kan si at hunden hadde overvær av narkotika. Mikke har en naturlig lyst til å hoppe inn i alle biler han kan komme inn i, for å søke gjennom disse. For å være sikker på at det er overvær jeg har, og ikke hundens naturlige lyst til å gå inn i bilen, lar jeg hunden stå i stram line i noen sekunder på ca en meters avstand. Får ikke hunden ferten av narkotika vil bilen etterhvert være uinteressant, skjer det motsatte vil hunden fortsette å dra mot bilen, og man vil se atferdsendring ved at nesen begynner å jobbe, logringen kommer og at han omtrent starter å markere utenfor bilen.

En gang jeg fikk jeg en sånn atferd slapp jeg hunden inn i bilen og fører ble pågrepet. Mikke startet etter kort tid å markere på et metermål som lå midt i passasjersetet. Like etter markerte han i koppholder i midtkonsollen, men ikke noe narkotika ble funnet. Jeg begynte å få mine tvil om hva Mikke holdt på med, helt til jeg gikk bort til den pågrepne som stod med min makker i et buss skur. Mikke markerte da i skrittet på vedkommende og han hadde noen gram marihuana gjemt i trusa si. Han bekreftet med en gang at stoffet hadde ligget i koppholderen sammen med metermålet frem til han ble stanset. Da hadde han lagt metermålet i setet og gjemt marihuanaen i trusa si.

Mikke har blitt brukt en del på langdistansebusser som kommer til Haugesund fra Bergen, Stavanger og Oslo. Det første vi da gjør er å ta kontakt med bussjåføren for å høre om det er greit at vi tar en runde gjennom bussen. Dette har hittil aldri vært noe problem og alle har vært meget positive. Vi går inn i front av bussen, Mikke drar meg gjennom midtgangen og tar ikke kontakt med noen personer hvis han ikke værer narkotika i luften. De gangene han har vært borte og snust på personer som ikke har hatt befatning med narkotika, har det vært fordi noen i nærheten av dem har hatt dette.

Vi har tatt ganske mange personer i buss, men som oftest er dette personer som har hatt små mengder på seg, eller som har brukt narkotika kort tid før de reiste med bussen. Det som jeg tror er viktig ved en slik type ”kontroll” er å ha smilet løst, slik at ”de uskyldige” passasjerene ser på det som en positiv opplevelse med politiet.

Jeg har kun noen få ganger vært på stor kontroll og gått med hunden mellom biler på rekke og rad. Dette trodde jeg det skulle bli mye mer av når jeg begynte i UP med narkotikahund, men det har det heldigvis ikke blitt. De gangene jeg har gjort dette, har jeg følt at det mest har vært for syns skyld og resultatet av kontrollene har blitt heller magert.


I UP-bilen vår, som en er sivil VW Passat Alltrack, har vi også ANPR, (automatisk nummer gjenkjenner) som fotograferer alle bilskilt den får med seg. Dette blir kjørt gjennom en database og idet bilen passerer oss får vi et varsel dersom bilen har vært borti noe som er skrevet inn i PO etterretnings- eller andre relevante systemer. Dette er et fantastisk hjelpemiddel for oss. For ikke lenge siden fikk vi et slikt varsel som fortalte oss at bilen som passerte, hadde blitt stanset i Kristiansand med penger, kokain og hasj for 2 uker siden. Kontroll av denne medførte at da førerdøren gikk opp, så jeg med en gang på Mikke at her luktet det stoff. Han hoppet inn og startet å markere mellom bena til passasjeren i bilen. Makker og en annen patrulje pågrep kjeltringene og på stedet Mikke markerte, ble det funnet 400 gram hasj og 100 gram kokain som var på vei til sine mottakere i Haugesund.

Måten vi jobber på, er at jeg som hundefører så og si alltid er sjåfør av bilen. Det er flere grunner til dette. Da kan makker ta den første kontrollen av fører og evt. passasjerer. Han tar seg av dokumentkontrollen, mens jeg tar meg av å sjekke om det er noe som har med narkotika å gjøre, enten i bil eller på personen(e) i bilen. Det blir da også en mindre ”belastning” på dem vi kontrollerer. Hvis jeg hadde gått frem først, for deretter å hentet hunden, hadde det virket mer mistenkelig ovenfor dem vi sjekket. Når makker sjekker dokumentene går jeg en runde rundt bilen. Er det ingen reaksjoner utvendig, men vi har på følelsen at her er det noe mer, går vi kjøretøy og personer nærmere i sømmene.

Vi pleier for eksempel ofte å spørre fører om å komme ut av bilen når vedkommende skal blåse i alkometer, og evt. for å vise vedkommende feil eller mangler på bilen. Dette gjør selvfølgelig jobben mye enklere for hunden. Man har jo også den sedvanlige kontrollen av varseltrekanten for å få vedkommende ut. Bare fantasien setter grenser….

I tillegg er makkeren min særdeles god og mye bedre enn meg på å bruke pc’en vi har i bilen. Han søker opp det meste vi trenger å vite på sekunder. Både før og etter at jeg begynte i UP har jeg hatt noen treningsøkter der jeg har fått sivile biler med sivilkledde personer til å oppbevare narkotika i bilen, eller på seg mens de sitter i bilen. Vi gjennomførte treningsøktene som en vanlig trafikk kontroll. Noen ganger fikk Mikke ferten av narkotika bare gjennom at vinduet ble åpnet og makker stod og snakket med fører. Jeg la da ut en større mengde av stoff som lukter mye, lett tilgjengelig.

Da vi gjorde dette en gang, hoppet Mikke inn gjennom vinduet, i fanget på fører og markerte i dørlommen der det lå 20 gram marihuana. Det endte i alt oppstyret, og Mikke’s ville markering, med at nøkkelen knakk i tenningen. Dermed måtte bilen på verksted etterpå. Heldigvis har ikke dette skjedd i praksis enda.

Jeg la også ut narkotika slik at Mikke fikk overvær utvendig, mens vi gikk en runde rundt bilen. Det siste vi trente på var å legge ut stoff slik at hunden ikke fikk overvær utenfra eller gjennom vindu. Men med en gang døra gikk opp kom lukta ut. Enten da at det var mindre mengder stoff, at det lå plassert litt borte fra der vi hadde tilgang, eller at personen(e) i bilen hadde stoffet skjult på seg.
I praksis har jeg opplevd treff på alle de ovennevnte scenarioene. En gang markerte Mikke mot motorrommet på bilen, fra utsiden. Denne viste seg å ha lagret 2 kg hasj inni luftfilteret. Nesten hver enste vakt får vi ”treff” på stans av biler, der vi aldri hadde fått ”inngang” uten bruk av hund.

I løpet av tiden vår i UP har Mikke sørget for at 143 personer har blitt tatt for bruk / besittelse av narkotika, på overværssøk. De fleste av disse har blitt tatt i trafikken. Vi har tatt mange førerkort for ruskjøring, kun på grunn av at Mikke har markert på fører av bilen. Markeringen har selvfølgelig ført til en nøyere kontroll av om fører er ruset på aktuelt tidspunkt eller ikke.
Ved en anledning stanset vi en liten lastebil med 3 personer om bord. Mikke markerte kraftig på fører og lommeboken hans. Da vi fikk alle ut av bilen markerte han også på den ene passasjeren. Alle tre ble pågrepet og sjekket inne på politistasjonen.

Det ble ikke funnet narkotika, verken i bilen eller på personene. Urinprøve på passasjer som Mikke markerte på viste positivt utslag på bruk av cannabis. Passasjeren som Mikke ikke markerte på hadde negativ urinprøve. Sjåføren var meget hissig og nektet først å avgi urinprøve. Deretter prøvde han å forfalske denne ved å ta vann oppi glasset. Det endte med at vi tok blodprøve med tvang, for å bevise at Mikke hadde rett i sin markering. Vi sjekket vedkommende med tanke på ruskjøring, men kunne ikke finne noe ved ham som tilsa dette.
Da resultatene fra blodprøven kom etter ca en måned, viste det seg at vedkommende var påvirket av cannabis under kjøringen. Tilsvarende 1,2 i promille!!! Vi fikk helt sjokk da vi så dette, og pga at han nektet å avgi urinprøve ble det i tillegg til narkotika sak, opprettet § 22.1 sak og førerkortet hans ble beslaglagt. Han var minst like sint da vi tok dette fra ham 2 måneder etter at vi første gang pågrep ham.
Verken jeg eller makker, Vidar Staveland, er noen kløppere på ”tegn og symptomer”. Vi syns til tider det er meget vanskelig å se på fører, om vedkommende er ruset eller ikke.

Mange av dem vi har følt oss veldig usikre på om var ruset, som vi har tatt blodprøve av, har vist seg å overgå kravene til ruskjøring med god margin. I de tilfeller der urinprøve av fører kun viser bruk av cannabis, har vi i noen tilfeller faktisk brukt intensiteten på Mikke’s markering som indikator på om vedkommende hr kjørt i påvirket tilstand. Når Mikke markerer kraftigst er det mer lukt og kortere tid siden vedkommende har røyket. De gangene vi har gjort dette har resultatet slått til 100 % av gangene. Jeg er overbevist om at mange av dem som vi har sluppet videre, og kun opprettet narkotikasak på, hadde overskredet grensene for ruskjøring om utvidet prøve hadde blitt tatt, men… ”tvilen skal jo komme tiltalte til gode…”

Før jeg begynte i UP gikk jeg en del fotpatrulje i sentrale strøk i distriktet og plukket jevnt og trutt personer som hadde brukt eller var i besittelse av narkotika. Den eneste forskjellen nå er at dette skjer på veien, i stedet for inni byen. På samme måte som jeg opplevde at det å gå fotpatrulje i byen virket veldig forebyggende på folk som drev med narkotika, har det akkurat den samme virkningen i trafikken….

Vi har etter hvert blitt veldig flinke til å orientere de vi tar for narkotikabruk om en bestemmelse i vtrl. §34 som går på vandel og edruelighet til personen som innehar førerkort. Dersom vi pågriper noen for første gangs bruk eller besittelse av narkotika, benytter vi nå alltid anledningen til å informere om denne paragrafen.
Det vi da sier er at dersom de blir tatt flere ganger for overtredelser av narkotikalovgivningen, i løpet av de neste to årene, så kan politiet ta førerkortet deres. Uavhengig av om de kjører bil eller ikke. Kravet til å inndra førerkortet etter denne paragrafen er at man har et mer eller mindre jevnlig
bruk av narkotika.

Dette vil si at man selvfølgelig også kan ta førerkortet første gang noen blir tatt. Er det snakk om større mengder (kjøpt til eget bruk), eller hvis det under ransaking av adressen viser seg at alt tyder på daglig bruk, er dette nok. Man må i en rapport til fylkeslegen sannsynliggjøre at personen det gjelder, bruker narkotika mer enn denne ene gangen vedkommende nå blir tatt. Tar man avhør på stedet og spør om hvor ofte vedkommende bruker, og personen svarer for eksempel at det bare skjer i helgene, så er dette mer enn nok til å inndra førerkortet.

Det er da i prinsippet en politijurist som fatter vedtak om inndragningen. Dette blir imidlertid ikke noen straffesak, men en forvaltningssak. Man fyller da ut et skjema som ligger i politiets systemer der man dokumenterer hva som har skjedd og hvorfor man mener at aktuell person jevnlig bruker narkotika. Førerkortet blir levert til fk kontoret på tj.stedet der vedkommende har adresse, sammen med utfylt skjema. Fk kontoret videresender dette til fylkeslegen som fatter vedtak om inndragning av førerkortet på ubestemt tid. For å få førerkortet tilbake må den det er snakk om levere rene urinprøver over tid, til sin fastlege for å vise at man har sluttet med rusmidler.

I praksis har dette vist seg å ha en enorm forebyggende virkning på de som får en ekstra sjanse; da spesielt hos unge personer. De får rett og slett valget mellom å beholde førerkortet, eller å fortsette sitt misbruk av narkotika. Ungdommen har da også et tungtveiende argument overfor sine venner. De kan rett og slett bruke førerkortet sitt som argument for å til å si NEI TIL NARKOTIKA. Vi har opplevd at ryktene om denne paragrafen har spredd seg i distriktet vårt og flere har kommet til oss i ettertid og takket for motivasjonen dette har gitt dem.

I skrivende stund er det 9. Januar 2015. Hittil i år har Mikke sørget for at 5 ruskjørere har fått beslaglagt sitt førerkort. Samtlige har vært ruset på cannabis. Jeg tør våge påstanden at INGEN av disse hadde blitt tatt, uten at vi hadde hatt med oss narkotikahund i bilen. I tillegg til det tok vi førerkortet til passasjeren i den ene av bilene. Denne hadde sammen med sjåføren kjøpt 15 gram hasj like forut for at de ble stanset. Dette skulle deles og var til eget bruk. Vedkommende pågrep vi i Sauda sist sommer for bruk av hasj, og vtrl §34 ble brukt til å ta førerkortet fra vedkommende.
Med en slik start på året, tegner 2015 til å bli et bra år for UP639.

Øyvind og Mikke

Legg igjen en kommentar