Klepp stasjon

Villa innbrudd på Klepp Stasjon

Astrid og jeg kjørte kombinasjonspatrulje ei natt. Det vil si narkotikahund og patruljehund sammen. Vi hadde akkurat vært på et oppdrag i Kvernevik i Stavanger. Der ute var det dårlig dekning på samband.

Idet vi satte oss i bilen, hørte jeg slutten av ei melding fra en av betjentene på Jæren. Det var lensmannsbetjent og sauebonden Lars Taksdal som lurte på om der var «noge honna på elle noge»?

Astrid tok klinka og svarte med en gang at vi kunne komme. Kjapp melding fra Jæren var at noen ute på Klepp Stasjon, i området ved Meieriet, hadde våknet av en uvedkommen i hagen. Etter hvert som Jærpatruljen nøstet, viste det seg at flere i nabolaget hadde sett, hørt og hatt ufrivillig besøk av en mann. Den eneste beskrivelse var norsk mann med litt langt hår, kamuflasje bukse og mørk overdel.


Jeg kusket Mercedesen det den var god for utover, og etter hvert ankom vi Klepp Stasjon sammen med en patrulje fra Sandnes og ytterligere en Jærpatrulje.

Jeg fikk påvist hvor gjerningspersonen hadde vært og prøvd seg på ei kjellerdør. Kingen tok seg en runde i hagen, ut i gaten, deretter gjennom hagen til naboen. Vi kom så ut i ei ny gate. Her filleristet Kingen ei sykkeltralle som stod i veikanten. Den viste seg å være full i tyvegods. Yes!!! Vi er på sporet tenkte jeg og vi er ikke langt bak. King satte halen i været og nesa i bakken. Vi løp inn i en ny hage, gjennom en hekk og over et høyt gjerde. Jeg meldte retning på samband og jeg så på himmelen at det blinket blått over store deler av Klepp Stasjon.

Etter å ha forsert det høye gjerdet kom vi ut på en lekeplass. Herfra gikk det videre nordover på en grus sti mot Engelsvoll. Plutselig kom jeg ut i ei gate bare tyve meter bak den ene politibilen som hadde tatt oppstilling. Jeg meldte på samband til de to at tyven hadde passert tyve meter bak dem og at det ikke kunne være lenge siden. Det ble fyr i bilen kan en si. Betjentene omgrupperte umiddelbart og tok ny oppstilling, denne gangen med bilvinduene nede, vidvinkelen og radaren enda mer på.

Like etter at jeg hadde passert politibilen, så jeg en fyr i kamuflasjebukse som satte seg på en sykkel og begynte å sykle. Jeg brølte til han at han skulle stanse, men fyren reiste seg på sykkelen, bøyde seg over styre og trødde det han var kar om. Jeg sendte King i angrep og han for etter. Jeg løp det jeg klarte, men fyren på sykkel syklet nedover i byggefeltet og Kingen løp etter. De to forsvant ut av synet for meg.

Etter noen hundre meter skimtet jeg fyren på sykkel. Han kastet sykkelen og løp ned noen trapper. Kingen kom like bak og jeg tok meg frem til toppen av trappa via noen busker, en snarvei i forhold til den Kingen og syklisten hadde tatt. Jeg gjentok kommandoen til King. «Finna mannen… Ta mannen»!!

Kingen for ned trappene med meg etter. Vi kom ut på en parkeringsplass og Kingen var på nytt ute av synet. Shit!! Hva nå? Det var slutt på byggefeltet. Foran meg lå mørk skog et høyt gjerde mot jernbanelinja og uendelig med tursti. Hvilken retning, mon tro?
Plutselig hørte jeg et hyl ute i mørket. Hylet ble høyere og høyere og mer og mer desperat. Jeg løp ut i mørket etter lyden. Ute i noe kratt , like ved gjerdet til jernbanelinja, hadde Kingen pågrepet tyven. Han hang i armen hans og holdt han godt fast til jeg kom ilende.

Kjeltringen var en kjenning av politiet på Jæren. Han hadde holdt seg på matta i noen måneder, men han hadde gått på en smell. Han hadde begynt å ruse seg og dermed også stjele for å finansiere rusen.
Han erkjente tyveri fra parkerte biler og diverse hus på Klepp Stasjon. Denne kjeltringen skal jeg ikke si vi ikke hadde klart å fange uten hund, men Kingen gjorde en kjempe jobb denne natten.

Jan Øyvind & King

Legg igjen en kommentar