Kjeltringer på farten…

Utlendinger på farta

En kjølig vinterkveld i februar satt jeg hjemme foran tv-apparatet og koste meg. Freden ble brutt av min dyktige makker Vidar, som jeg jobber i UP etterretning med, ringte meg. Han hadde på sin fritid tatt to av sine favoritt ting: kjeltringer og narkotika……


Det var veldig tidlig etter at de var tatt, men jeg fikk følgende historie fortalt. Vidar hadde vært på vei hjem med sin sønn fra fotballtrening. Idet han svingte inn mot hjemstedet sitt, hadde han lagt merke til to utlendinger som han hadde reagert på. Han bare VISSTE at de to hadde urent mel i posen. Han kjørte sin sønn hjem, hentet håndjern, lykt og pepperspray, før han kjørte tilbake til stedet der han hadde sett personene. Samtidig hadde han ringt til kollega Andreas Røssland, (som en heldig lensmann på Jæren nå har fått hos seg) som tilfeldigvis hadde vært på jobb i sivil bil.

Vidar og Andreas hadde kommet omtrent samtidig ned til der personene var observert, og den ene av dem (”Ali”) hadde da vært på vei opp mot et hus i nærheten der en kjent person hadde tilhold. Vedkommende hadde flere narkotika saker på seg, men alle var blitt henlagt da vedkommende ikke bruker narkotika selv.

Andreas hadde anropt Ali, som da startet å løpe fra stedet. Andreas hadde løpt etter og funnet ham gjemt inni skogen. Han hadde skreket som et vilt dyr da han ble pågrepet og Vidar hadde løpt etter for å bistå. Like i nærheten av der Ali hadde blitt pågrepet hadde Vidar funnet en matboks med en større mengde hvitt pulver.

Den andre karen (”Baba”) var dårlig til beins og hadde blitt stående ubevoktet i et par minutter, da Vidar hadde løpt etter Andreas for å bistå. Da Vidar kom tilbake til Baba, stod han fremdeles på stedet og ble pågrepet. Nå var det min og Mikkes tur til eventuelt å finne resten av narkotikaen på stedet.

Rein samvittighet?

Jeg hadde UP bilen hjemme og brukte ca 10 minutter fra tlf ringte til jeg var på stedet. De to pågrepne var da på vei til å bli fraktet inn til politistasjonen, og jeg fikk fortalt historien på nytt, samt anvist hvor ting hadde funnet sted. Det første vi gjorde var å sjekke om Mikke reagerte på funnet som allerede var gjort. Der var det ikke mye tvil, og Mikke markerte vilt og heftig på matboksen som var sikret i papirpose med tanke på bevissikring.


Det første vi gjorde var at vi bestemte oss for å pågripe personer som var i huset som Ali hadde vært på vei mot. Ali hadde også ropt noe på utenlandsk, til Baba, der han flere ganger hadde nevnt navnet på personen som bodde i aktuelt hus. Dermed var juristen enig med oss i at vi hadde skjellig grunn til å pågripe og ransake hos vedkommende.

Vidar ble satt på observasjon inn et vindu mens jeg og Andreas banket
på døren. Vidar advarte oss om at vedkommende kom ut mot døren med et balltre i hånden, men da han hørte at det var politiet på utsiden satte han dette pent fra seg og låste opp døren. Han var ufordragelig hyggelig og hadde verdens beste samvittighet. Enten så var han en god løgner, eller så var det ikke noe å finne her i huset, tenkte jeg med meg selv. Han ble kjørt inn til politistasjonen av en annen patrulje mens Vidar og Andreas begynte å ransake.

Jeg og Mikke bestemte oss for å ta uteområdet først, i tilfelle det var flere som var involvert i saken, som vi ikke hadde kontroll på. Utenfor huset tok jeg på sporselen og søkte spor i området. Det virket som om Mikke gikk spor nedover veien og ved et kryss etter ca 150 meter dro han ganske riktig nedover mot der Ali og Baba var blitt pågrepet.

Ved en anledning dro han meg ut i skogen langs vegen. Uvisst om det var for å sjekke ut, eller om de to hadde sett seg om etter depot plass der. På stedet der Ali hadde blitt pågrepet, dro Mikke ut i terrenget og startet å markere i mosen der beslaget hadde blitt funnet. Etter å ha sjekket ut dette området nøye tok jeg hunden tilbake på veien og fortsatte sporsøket nedover mot der Baba hadde stått.

Hvitt pulver

Etter ca 5 meter skar Mikke ut i skogen på motsatt side av veien og ca 10 meter fra veien ble det gjort funn av en annen matboks som var dyttet ned i terrenget ved ei rot, og dekket over av mose m.v. I området ble det også funnet diverse pakke utstyr og emballasje som tydet på at de ikke var ferdige med å pakke sakene sine. Funnet ble meldt inn og Andreas kom til stedet med foto og sporsikringsutstyr. Videre nedover mot veien fikk jeg ikke noen interesse før vi kom til der Baba hadde stått. Ca 3 meter uti terrenget markerte Mikke intenst ned mot bakken. Innimellom høyt og uoversiktlig vissent ugress så jeg hva hunden hadde funnet. En sammenrullet ”ball” med hvitt pulver lå på stedet. Det viste seg senere at da Vidar hadde løpt for å bistå Andreas med pågripelsen av Ali, hadde Baba kastet fra seg amfetaminet som han hadde hatt på seg.

Det ble etter at beslagene var sikret, søkt lenge og vel i området der Ali var blitt observert da Vidar første gang så ham, uten at dette ga noen resultater. Like før jeg skulle avslutte søket ute, fant jeg ut at jeg ville ta et ekstra søk i området der alt beslaget var funnet. Ca 10 meter ovenfor der Andreas hadde pågrepet Ali, hoppet Mikke opp på en skrent og markerte på noe som var stukket under lyngen oppe på steinen. Dette viste seg å være et par gule plasthansker (oppvaskhansker) Det ble senere funnet DNA til Ali inni disse. Søket utvendig gav ikke flere funn, så da gjensto bare huset til den lokale ”knallen”.

Inne i huset startet vi på loftet. Ikke EN markering engang. Det samme skjedde i kjelleren, så jeg skjønte etter hvert hvorfor han som bodde i huset hadde vært så imøtekommende. Kun hovedetasjen gjensto og det siste rommet som ble tatt var kjøkkenet. Andreas og Vidar hadde tatt beslag i et softgun gevær fra under sofaen og en digital kjøkkenvekt som hadde stått på stuebordet. Denne vekten var nå plassert på kjøkkenet. Idet vi entret kjøkkenet, så jeg på Mikke at han reagerte på kjøkkenvekten, uten at han markerte på denne. Det som imidlertid vekket mest interesse var kjøleskapet med en liten fryseboks i bunn. Da jeg åpnet fryseboksen var det en enorm reaksjon på Mikke. Hunden sto med snuten inni og bare dirret av begeistring, mens han ventet på ballen fra far.

Markeringen var så kjempeklar at jeg belønnet Mikke for å få ham bort fra stedet, slik at han ikke kom borti stoffet som lå i fryseboksen. Mikke løp fornøyd inn i sofaen og koste seg med ballen, mens far bøyde seg ned for å hente ut pakken. Skuffelsen var desto større, da jeg la meg ned på alle 4 og kikket inn i boksen. TOMT! Jeg skjønte ikke noe og var 100 % sikker i min sak at der var det stoff. Når det da ikke var stoff der var jeg like sikker på at hadde det vært stoff der ganske så nylig.

Da beslagene ble båret ut fra adressen, løp Mikke bort til Vidar som bar på kjøkkenvekten. Det var ikke mye tvil hos Mikke….. den vekten var blitt brukt til å veie narkotika med.

I rettssaken utpå høsten ble alle tre dømt til lange fengselsstraffer, og Mikkes markering i fryseboksen til den lokale kjeltringen var et sentralt punkt for å få vedkommende dømt. Totalt beslag i saken ble nærmere 700 gram amfetamin. Ali og Baba hadde kommet til Haugesund med stoffet, fra Sverige, der Baba hadde opphold. De hadde sannsynligvis hatt med seg en god del mer, men hadde kvittet seg med en god del av stoffet. De hadde ankommet Haugesund 3 dager forut for at de ble pågrepet, og skulle sannsynligvis gjemme bort siste rest før de reiste tilbake til Sverige. Det blir imidlertid noen år før de kommer seg tilbake der…..

Av Øyvind & Mikke

Legg igjen en kommentar