Innerst i det ærlige hjørnet

(av/Øyvind Kjetland 48 år og «Chili» snart 8 mnd gammel Malinois tispe)

Kl. er 02:55 natt til torsdag 28.1.16. Det har gått litt over en uke siden jeg fikk høre om siste utspill fra POD/PHS. “Midlertidig stans i test av hunderasen Belgisk fårehund, Malinois” Dette er den tredje søvnløse natten i løpet av denne uken, der jeg har duppet litt av utpå morgenkvisten. Nå gidder jeg ikke mer. Jeg må få det ut! Kanskje jeg får ro i sjelen igjen og får sovet godt etter at dette er nedskrevet.

Først litt om meg selv:

Jeg gikk ut av Politiskolen (ikke PHS, thank God) i 1993 og har jobbet i Haugesund siden. Jeg kjøpte meg en Tervueren valp, «Jack» (langhåret belgisk fårehund) i 1991, og godkjente Nordens første patruljehund av denne rasen, i 1994. Denne var godkjent til 2003, og vi vant flere Norske og Nordiske mesterskap for politihunder sammen.

I november 2009 fikk jeg meg en Springer spaniel, «Mikke», og godkjente denne som narkotikahund i august 2010. Også vi to har vunnet både Norsk og Nordisk Mesterskap i lag. Og ikke nok med det; begge hundene jeg har hatt i aktiv tjeneste har vært «drita goe» i praktisk politiarbeid.


I 2009, da jeg på nytt startet med politihundearbeid, skjønte jeg at det er dette jeg vil gjøre resten av min karriere i politiet. Jeg vil aldri havne bak en kontorpult – jeg vil være ute i gata og fange kjeltring! Det er dette jeg vil holde på med til jeg er pensjonist, hvis helsa holder.

Mikke begynner å dra på åra – han er nå litt over 8 år gammel og har innimellom problemer med ryggen. L7S1 syndrom iflg. veterinær Bille.

Jeg begynte å tenke på ny hund, og på våren i 2015 fikk jeg høre om et kull som var på gang – som skulle være veldig bra. Mor til kullet var en godkjent redningshund, som min samboer hadde passet en del på. Veldig trivelig tispe som skulle parres med en like trivelig dansk hannhund. Jeg grunnet på dette i 14 dager og valgte å bestille valp som ble født i juni 2015.

Lite visste jeg om at POD/PHS skulle komme fram til at min nye hund skulle være farlig.

Jeg søkte politidistriktet om tillatelse til å begynne med ny hund og fikk til svar at så lenge de ikke hadde noen utgifter på hunden før den var testet (vi har ikke statseid hund i Hgsd), så var det greit for dem. “Stå på – Øyvind, flott initiativ – du får det helt sikkert til !!!»

8 uker

Jeg fikk hunden på dagen når den var 8 uker gammel og begynte å trene samme dag som jeg fikk den. Godbit-spor! I dag går hunden 30 min gamle spor på grus og 2 timer gamle spor i skogen – og hun markerer på gjenstander i sporet. Jeg har fått til en utrolig bra slipp – kommando på henne, til tross for hennes meget store kamp- og byttelyst. Jeg kan legge belønningen foran henne – uten at hun prøver å ta den tilbake før jeg gir kommando om det. Hun har et stress nivå på omtrent 0! Jeg har inne grunnleggende lydighetsøvelser på valp/unghund nivå (sitt-ligg-stå-bli-hals på kommando-hopp mv).


Jeg har søksutviklet hunden – slik at når jeg står utenfor et rom og gir kommandoen «søk» så raser hun inn, finner belønningen og kommer til meg for å leke. Hun er utrolig stødig i miljøet og pr dags dato tyder hun til å bli den beste hunden jeg noensinne har hatt. Og de to forrige hundene mine har vært drit bra! Jeg er pr i dag overbevist om at hun kommer til å bestå politiets test (om hun noensinne får lov til å ta en) med glans! Og det gjelder både som patrulje- og narkotikahund.

For de som kjenner meg godt, så vet de at jeg er en person som stort sett aldri tar del i intense diskusjoner. Jeg er ekstremt objektiv og kan sitte og høre på en diskusjon og være ganske enig i mye av det som blir sagt av begge parter. Hvis jeg da først skulle innlemme meg i en diskusjon med noen, så er det faktisk garantert at jeg kommer til å tape debatten. Det kan faktisk hende at motdebattanten får meg til å forandre mening også:)

I tillegg til dette så er jeg ganske så konfliktsky – og vil egentlig at alle rundt meg skal ha det bra, og synes at jeg er en kjekk kar. Jeg har, så vidt jeg kommer på, ALDRI før engasjert meg spesielt for eller mot noen ting spesielt. I tillegg til dette så er jeg ganske likegyldig til mangt og meget av det som skjer rundt meg (ganske negativt egentlig) og så er jeg i tillegg til alt dette – nokså egoistisk. Jeg har skrevet mange artikler til Tjenestehundens Hverdag lokalt og Politihunden, om meg selv, Jack og Mikke. Grunnen til at jeg har gjort dette er for å skryte av hvor flinke vi har vært – og så har jeg jo fått gavekort pr innlegg jeg har skrevet. Jeg har derimot aldri skrevet et innlegg hvor jeg mener noe spesielt – eller noe seriøst innlegg om hvordan jeg mener man bør gjøre ting eller lignende.

Engasjement

MEN nå engasjerer til og med jeg meg!

Etter at jeg startet opp med Mikke i 2009, så har det skjedd mye på PHS. Man har bl.a. fått et nytt godkjenningsprogram og trinn 1-4 (eller er det 3?)Det har vært mye bra i det nye godkjenningsprogrammet for politihunder, men når man er sinna / frustrert / engasjert og nedfor så tenker man ofte negativt, og det er alt det negative jeg skal ta for meg i denne artikkelen.

Jeg vet at veldig mange er enige med meg i noen av punktene som kommer nedenfor (andre av punktene er bare noe jeg kommer på i farta, hentet fra mitt ærlige hjørne) og jeg er egentlig veldig forundret over at ingen har skrevet sin ærlige mening om dette tidligere. Eller for alt jeg vet så kan det godt være noen har gjort det, men jeg har i hvert fall ikke lest det.

Men nå er det jo “poppis” å snakke om alt og alle. Vi har nemlig takhøyde for egne meninger i politiet, så jeg hopper bare i det og forteller dere mine: (med forbehold om misforståelser / feil tolkninger av program el.l og at noe av det jeg skriver er basert på ting jeg har hørt snakk om i politihundenorge – som ovenfor nevnt så er jeg jo konfliktsky 🙂

De følgende punktene er til dere som jobber eller har jobbet på PHS avdeling hund i Kongsvinger de siste årene. Ta det til seg den som føler at det passer…

1. KONG: Dette var noe som jeg ikke i min villeste fantasi klarte å forstå. Alle politihunder SKAL trenes opp på kong. Kong er det man har lov til å bruke som belønning på en politihund! “Dersom hunden din ikke er glad i kong, så kan du jo bare lære den til å like den”, fikk jeg forklart da jeg stilte spørsmålet til en instruktør. Forstå det den som kan…. Mikke har aldri likt kong – og ja, jeg har forsøkt å få ham til å like det. I nøden så tar han den hvis intet annet tilbys, men den er ikke noe stas.

Noe av det første jeg lærte meg når jeg begynte med hund i 1991 og årene etterpå, var at du skulle finne ut hvilken belønning hunden din likte best – for så å rendyrke akkurat denne belønningen til å få fram det beste i hunden. Om dette var en tennisball – bitepølse – fille – kong eller hva det enn måtte være, så skulle dette utnyttes på det groveste for å få hunden til å gjøre det man ville. Alt dette skulle selvfølgelig være positivt for hunden.

Da jeg første gang hørte om PHS kongen, så tenkte jeg faktisk at nå har produsenten av «KONG NORGE» sponset PHS med en betydelig pengesum. En ting var at den enkelte hundefører kun fikk lov til å bruke kong under opptrening, men det som kanskje er enda verre, er at man kun skulle bruke kong på testen. (jeg tar her forbehold om at dette ikke er riktig, men jeg har blitt fortalt av andre HF at PHS kun bruker kong på testene sine. Jeg vet imidlertid at det ikke stilles krav til dette alle steder.)

Hvis dette er tilfelle, er jeg sikker på at politiet har gått glipp av godt egnede hunder til polititjeneste – fordi de ikke var stimulert godt nok eller ikke hadde nok interesse for den kongen som absolutt skulle brukes på testen.

Da jeg hørte om dette kong hysteriet, så var jeg oppriktig glad for at jeg med min evt neste hund skulle holdes utenfor PHS sine trinn 1-3 og kun møte opp på godkjenningskurset.

2. KONGBITER: Ja, her kommer vel grunnen til at man måtte trene med kong da. Når søkshunden var ferdig søksutviklet på kong, frem til etter testen, så skulle man trene inn markering på kongbiter – og holde på med dette i månedsvis. Man skulle altså trene inn kong – lukt som en lukt som hunden skulle markere på.

JAMEN HVORFOR DET DA????? Hunden skal aldri mere finne kong!! Hvorfor kan man ikke likeså godt legge på narkotika lukt, som er det som hunden skal finne de neste åtte årene av sitt liv. Dette medførte for noen at når man gikk fra siste trinn og kom inn på godkjenningskurset, så hadde man kanskje bare trent på narkotika lukt i noen få måneder.

3. MARKERING: Det neste jeg fikk høre var at hundene skulle ha en ensartet markering. Man skulle ha enten sitt/ligg eller stå markering. Å ha passiv markering der hunden legger seg på lave legg, setter seg om den føler for det og står på f. eks høye utlegg, det var visstnok ikke godt nok lenger, og man skulle trekkes i karakter. (heldigvis fikk man ikke stryk når hunden la seg under bordet og hadde stå markering) Jeg trodde ikke mine egne ører når jeg hørte det første gang.

Fra jeg startet med narkotikahund i 2009 så var noe av det viktigste med tanke på markeringen at hunden skulle vise hvor det var. Komme nærmest mulig stoffet. Ha tenning på stoffet!!! Nok en grunnleggende tankegang av det som jeg hadde lært var altså helt feil! Jeg hadde lært at det viktigste var å finne stoffet – gjøre søket lystbetont – at for hunden å finne narkotika var det kjekkeste som fantes på denne jorden… Men nå skulle man trene inn markering etter lydighetsprinsippet. Jeg syntes det hørtes helt vilt ut. Etter som jeg har hørt rykter om, så tror jeg PHS nå, mer eller mindre har gått bort fra dette prinsippet. Jeg hørte også at instruktører skrøt voldsomt over hvor fine markeringer som ble gjort etter at markeringstreningen ble innført. Problemet var bare at det ikke var så kjekt lenger, og når det ikke er kjekt – da finner man kanskje ikke noen utlegg å markere på..??

4. Under bil-søket på godkjenningsprøvene SKAL søket gjennomføres uten bruk av fører line og på objekt søket KAN man bruke førerline. HÆ!? Hva er egentlig poenget? Er det noen som har funnet på dette i bodegaen en sen nattetime? Hvis man har en hund som søker bedre i line på bil, så la den nå for Guds skyld få lov til å gjøre det da!

5. REGODKJENNING: Dette punktet gjelder både patrulje- og narkotikahundene. Der har man nå kommet fram til at dersom man på 1. gangs forsøk stryker på prøven, så skal hunden umiddelbart trekkes fra tjeneste. I bunn og grunn så er jeg egentlig litt enig i dette, vel og merke dersom hunden er uegnet. Helt ute av det – er ubrukelig. Jeg mener at det her må være lov å bruke skjønn, og jeg har også inntrykk av at det gjøres – stort sett.

Men ta eksempelet med om man stryker på spor på hardt underlag da..? En øvelse som mange narkotika hunder i Norge stort sett aldri bruker – så skal man ikke få lov til å søke etter narkotika i sitt distrikt. Man kan imidlertid låne inn en hund fra Tollvesenet eller Kriminalomsorgen (som ikke har spor på hardt underlag i sitt godkjenningsprogram) til å foreta søket i den leiligheten. Personlig mener jeg at det må gå an å tenke sjæl og ikke sette uforholdsmessige krav som det ikke er noe poeng i. Jeg har i løpet av mine 6 år som narkotikahundefører i lille Haugesund gått under 10 spor med Mikke. Jeg har fått løsning på to av dem.
Jeg hørte en historie fra PHS godkjenningskurs som er verd å nevne. Ingrid Eidstumo var dommer og hadde sett hunden gjennom hele kurset. Hunden var bra, men var uheldig på feltsøket og måtte ta dette om igjen – forsøk 2. På dette forsøket var hundefører særdeles nervøs og ødela for hunden sin. Da satt han igjen med ett forsøk. Gikk det galt så måtte han kvitte seg med hunden sin og levere den over til en ny eier. Tror noen han kom til å bli mindre nervøs på siste forsøk?

Da hadde Ingrid arrangert et treningsfeltsøk for ham, som hadde gått meget bra. Og gratulert ham med godkjent narkotikahund. Dette hadde vært hans godkjenningsøvelse. FANTASTISK BRA praktisering av godkjenningsprøven. Når man har så strenge krav til godkjenninger som vi nå har fått – så må det gå an å bruke huet. Har man en bra hund så skal ikke denne vrakes av et stivt regelverk.

6. Men tilbake til det negative igjen. Jeg mener at PHS har «bitt seg selv i leggen” (-eller var det skutt seg i foten) ved å forlange at hunder på godkjenning i rundering SKAL ha munnkurv. Det bør i alle fall være frivillig fra hundefører til hundefører. Dette er jo en erkjennelse av at vi ikke stoler på hundene våre. Jo da, alt var så mye bedre i gamle dager, men hadde man en hund som beit på rundering, så ble den ikke godkjent – ferdig med det. Jeg har forstått det slik at det samme skjer i dag dersom den «biter» med munnkurven på, men sett figuranten i full drakt på rundering da. Sier du «runder» til hunden så skal den ikke bite, så enkelt er det. Jeg husker at jeg trente på akkurat dette med «Jack». Vi viste det på oppvisninger for skoler mv. Figurant hadde arm på; sa jeg runder, så løp han bort og bevoktet – sa jeg «ta mannen», ja så gjorde han det.

Full stopp

Så til det som denne artikkelen EGENTLIG dreier seg om: Midlertidig stans i testing av rasen Malinois. Og det er dette som har fått hundeskåla mi til å renne over…. Som gjør at jeg nå sier min ærlige mening om alt jeg kan komme på.

Slik jeg tolker det lille skrivet som har kommet, så gjelder det rasen – UAVHENGIG av hva hunden skal brukes til. Dvs. at en kommende narkotikahund av rasen Malinois ikke skal få lov til å testes og dette til tross for at hunden aldri kommer til å bli skarp trent.

Jeg har faktisk lekt med tanken på kombihund på min siste hund i tjenesten – og har hørt via andre at det er det som er det nye. Det er det som POD vil at hundenorge skal drive med fremover. Da sier jeg bare lykke til med det, POD. Jeg ser for meg at det eneste argumentet deres for det, er penger.

For det første vil nå antallet tilgjengelige hunder av god nok kvalitet, falle drastisk. Det å få til en GOD kombihund er utrolig krevende, og all ære til de som har drevet med det fram til nå. Men jeg tror det er veldig få ekvipasjer, som med hånda på hjertet mener at hunden som de har/ hadde var god på både den ene og den andre delen av utdannelsen. Jeg tror det er veldig få eksemplarer av hunderasene som har mulighet til å bli en ordentlig god kombihund, men dersom det er èn rase som har flest emner som er egnet til å få det til, så er det av rasen Malinois. Dette er jeg hellig overbevist om. Du må da selvfølgelig ha et særdeles godt emne og en erfaren hundefører – samt tusenvis av treningstimer.

Jeg mener at PHS i denne saken driver med ansvarsfraskrivelse av en annen verden… Jeg skulle gjerne likt å visst hvem det er som har tatt initiativet til dette vedtaket? Er det POD eller er det PHS? Er det press fra politisk hold? Er det noen som tør å stå frem og erkjenne at, JA dette var det jeg som kom på? Jeg tviler på det…

PHS har testet maller helt frem til vedtaket ble fattet. Hvis det er de som mener at ALLE maller kan være potensielt farlige hunder, så er jeg meget skeptisk til PHS sin framtid for politihundenorge. Jeg klarer liksom ikke å forstå at det kan være mulig.

På den annen side; hvis det ikke er de som har funnet på dette – hvorfor er det da ikke noen som har kjempet imot? (for alt jeg vet, så kan det godt være at noen har gjort det, men da må bør man ha «baller» nok til å si det offentlig også.) Jeg hører at det sies mangt og meget på facebook om både det ene og det andre, men jeg er ikke med i den gjengen (gammeldags type).

Høsten 2015 var jeg med på Nordisk Mesterskap for politihunder i Halden. Under åpningen av arrangementet hadde politidirektør Humlegård en tale, der han betrygget hundefolket med at POD hadde store planer for oss. De skulle ikke skjære ned på antall hundestillinger – sannsynligvis kom det motsatte til å skje. Jeg har fått et meget godt inntrykk av vår kjære direktør. Han virker som en god mann og han har kjørt patrulje med Kittil Haugen . Vet han om hva som holder på å skje? Hvis PHS/POD gjennomfører forbud mot bruk av maller til politiet i Norge, tror jeg det kan bli vanskelig for distriktene å finne nok gode hunde-emner. Det florerer ikke akkurat av hunder som består testen vår.

Jeg er enig i at det finnes farlige maller – men det finnes farlige hunder av mange forskjellige raser. Når politiet tester maller, så bør potensielt farlige hunder ikke få lov til å bli politihunder – så enkelt er det egentlig. Hvis testleder er livredd for hunden som testes, men hunden for øvrig klarer seg greit, så bør ikke den hunden få lov til å jobbe for oss.

Jeg har sett en malle som har blitt testet og gått igjennom denne – som står bak i bilen og flekker tenner / bretter leppa og det lyser ondskap i øynene. Du ser på den at hvis den kommer seg ut så ligger du skikkelig dårlig an. Hunden har et så høyt stressnivå at den bare står og spinner rundt seg selv inni buret. Dersom noen hadde kastet hunden etter meg, så ville jeg ALDRI hatt den. Slike maller trenger ikke politi Norge ha, men vi vil heller ikke ha slike schæfere, for de finnes de også.

Hva er alternativet?

Som et alternativ til forbud mot rasen, mener jeg at man godt kan stille strengere krav ved testen til en Malinois enn en annen rase? Dette på grunn av at de potensielle skadene som en «gal» Malinois kan gjøre, kanskje som oftest er større enn ved en annen rase. Hunder er enkelt individer – dersom noen ikke var klar over det. De er like forskjellige fra individ til individ som vi mennesker er. Å diskriminere en hel rase for enkelt individer under uheldige omstendigheter er for meg helt meningsløst. Det finnes vanvittig mange bra maller som aldri har vist tegn til aggresjon mot noen, men så finnes det muligens flere av denne rasen, enn andre raser, som med svake nerver kan gjøre stor skade under feil omstendigheter. Jeg vet ikke??

Når det er sagt synes jeg det er søkt av PHS/POD å bruke «Pelle saken» som et argument for å forby rasen. Dette er en hund som er frikjent ved domstol i Norges land. Selvfølgelig er dette en kjempestygg sak som aldri skulle ha skjedd, men ulykker skjer i verdenen som vi bor i. Når det gjelder «kennel saken», så kjenner jeg ikke godt nok til denne til å uttale meg om den. Men, det er dyr vi driver med og vi kan aldri forsikre oss mot at noe lignende ikke vil skje igjen. Sannsynligvis vil det faktisk det. Men derfor må vi hundeførere være oss bevisst på hundeholdet vårt.

Personlig mener jeg at en godkjent politihund bør være sammen med folk, ikke stå alene ute i en hundegård og ase seg opp på Hvermansen. Hvis man ikke kan ha sin tjenestehund sammen med familien fordi man er redd for at noen av våre egne kan bli bitt, så mener JEG at man bør kvitte seg med hunden. Jeg hadde i hvert fall aldri villet hatt en slik hund. På den annen side er det selvfølgelig at det må være lov å velge å ha hunden sin i hundegård. Dette er et valg den enkelte må ta, men jeg tror at man får tryggere dyr ved å ha dem inne med familien og inkludere dem i “flokken”. Hunder er som alle vet et flokkdyr og jeg tror at noen av hundene våre som kun står i hundegård når de ikke er på tur eller jobb, kan ta skade av det. Spesielt i ung alder.

Fallitterklæring

Så lenge rasen ikke er forbudt i landet, er det etter min mening en fallitterklæringa for politiet å si at vi ikke skal bruke denne rasen. Hvor mange redningshunder finnes det av rasen Malinois? Sivile kan gå på leteaksjon med rasen, men politiet kan ikke. Til de av dere som ikke er klar over det: det sivile hundenorge ler av oss. Og ja, jeg vet at de ikke har skarp- trente hunder, men som ovenfor nevnt så mener jo POD og PHS at alle maller er potensielle drapsmaskiner. (overdrivelse, ja)

Macho miljø?

Jeg TROR at det kan finnes, om man kan kalle det et, «macho» miljø på patruljehund siden i Norge. Der det viktigste er å ha den beste angrepshunden, der man trener angrep på angrep på angrep, mens det andre ikke er så nøye. Hvis dette finnes, så mener jeg at det må til livs. Med gamle «Jack» på nitti tallet trente jeg særdeles lite angrep. Det jeg trente på, var kontroll og slipp, bevoktning, avbrutt angrep, gå ruten, anrop mv.

Det første ordentlige angrepet jeg trente med Jack (med forbehold om dårlig hukommelse) var ca 2 måneder før godkjenning. Før det hadde jeg trent inn det meste på bitepølse el.l. Jack skilte faktisk mellom reelle angrep og angrep på trening / konkurranse. Når figuranten hadde bitearm på, hadde han et skikkelig bitt og fikk oftest 8-10 poeng på angrepene i konkurranse. I reelle hendelser (han ble sendt i angrep ved 7-8 anledninger i løpet av sin karriere) gjorde han et bra innhopp og førstebitt, men når han kjente at kjeltringen ikke hadde beskyttelse på, skiftet han tak og holdt fast i klesdrakten til far kom og tok over. Dette gjorde at jeg kunne sende ham i angrep ved enhver anledning når kjeltringen stakk, uten å være redd for at noen ble alvorlig skadet. Det ble en tur på legevakten for å få stivkrampe sprøyte og så var man ferdig med det. I lille Haugesund så var det godt nok, men jeg har full forståelse for at noen kan mene at dette ikke er godt nok. Mot en bevæpnet mann hadde hunden sannsynligvis blitt drept om den hadde et slikt bitt i praktisk bitearbeid.

Når man har en malle, så trenger man nesten ikke angrepstrening. Man vet at de biter. Med en malle er det viktigste å ha kontroll på både seg selv og hunden.

Kl er 0649. Tror jeg skal forsøke å sove litt nå…

Må bare innom senga til «Chili», legge meg ned på alle fire, borre nesen min inn i den myke pelsen hennes og kjenne på den deilige lukten av hund. Jeg har nå brukt 6 mnd av mitt liv på å trene henne opp til der hun er kommet i dag. Jeg kommer til å fortsette å trene med henne som om ingenting har skjedd – helt til den evt. sorgens dag da PHS og POD sammen bestemmer seg for at vi IKKE skal ha Malinois i politiet i Norge.

Til de høye herrer som evt. måtte bestemme seg for dette… Tenk dere NØYE om !

Så stemmer dere i mallenes favør! Tipp – topp – tommel opp!

Øyvind

Legg igjen en kommentar