I oktober 2015 reiste jeg over fjellet til Kongsvinger. Jeg og Kaizer skulle på godkjenning. Etter en strålende nivåkontroll på Åna følte vi oss klare for dette. Det skulle vise seg at denne følelsen ikke var riktig.
Kaizer kan ikke beskrives som en hardhaus. Han er en myk og førervendt hund, som var lett å jobbe med. Han hadde et bra søk og en god evne til funn, så lenge miljøet ikke ble for utfordrende. Han viste gjennom hele opptreningen at han hadde ei greie med miljøet. Han stresset med glatte overflater, høyder og ustødige underlag. Hele tiden var det der. Ikke helt håndfast, men det var der. Men det virket som om søkslysten trumfet redselen. Dette kan vi jobbe med var konsensusen.