BRUK AV NARKOTIKAHUND PÅ SKOLER
Kontrolltyranni mot unge, rettsløse skoleelever, vilkårlige narkorazziaer på skolene, en krenkelse av elevenes integritet, er utsagn som har kommet i debatten rundt bruk av narkotikahund på skolene. I mai 2012 vedtok Stortinget at politiet skal få fullmakt til å drive forebyggende virksomhet med narkotikahunder på norske skoler.
Stortinget har drøftet forslag fra representanter fra Høyre om bekjempelse av narkotika på skoler. Forslaget om å be regjeringen sikre at politiet har adgang til å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund (herunder skoler) fikk flertall i Stortinget. Videre vedtok Stortinget enstemmig et forslag fra Venstre om at det skal presiseres overfor politiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elevene (de som er under 16 år, også fra foreldrene) før det kan gjennomføres slike forebyggende tiltak ved skolene.
Vedtak 438:
Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har adgang til å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund, herunder på skoler.
Vedtak 484:
Stortinget henstiller til regjeringen å sikre at det etableres flere narkotikahund-ekvipasjer til bruk for politiet
Vedtak 485:
Stortinget ber regjeringen presisere overfor politiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det gjennomføres eventuelle personverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene.
Vedtak 486:
Ved gjennomføring av forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund må det sørges for god informasjon og dialog om at forebyggende besøk skal foregå innenfor reglene som gjelder for dette, og adskilles streng fra ransaking av elever og deres eiendeler hvor loven krever skjellig grunn til mistanke. Det forutsettes at samme rettsikkerhet gjelder for elever som for alle andre.
XXX
Det finnes ikke noe skriftlig regelverk om forebyggende innsats med narkotikahund. Riksadvokaten har uttalt seg om problemstillingen i en sak fra 1996 (Vestby-saken), og politiets fremgangsmåte bygger på Riksadvokatens uttalelser om hvilke krav som stilles til slike innsatser. Riksadvokaten har vært høringsinstans i denne saken før Justiskomiteen kom med sin innstilling og han har ikke hatt noen innvendinger mot måten Oslo politidistrikt har gjennomført sin forebyggende innsats. De har praktisert en tilnærmingsmåte i ca. 5 år nå som har vært utviklet av Strategisk stab i samarbeid med Hundetjenesten i Oslo.
Det skal ikke stikkes under en stol at det har vært tatt i bruk mange forskjellige tilnærmingsmåter ved bruk av narkotikahund på skoler opp gjennom årene og alle har nok ikke vært like gode. Noen eksempler har vært at elevene ikke får forlate klasserommet, men sitte med helt stille med hendene på pulten. Andre har blitt stilt opp på rekke og en narkotikahund har søkt på hver enkelt person. Hovedårsaken til dette er nok at det ikke har vært tilstrekkelig juridisk drøftet slik at det har blitt opp til hver enkelt hundefører å lage sin egen praksis på dette. Dette er svært uheldig.
Jeg vil her i korthet forsøke å redegjøre for Oslo sin framgangsmåte med bruk av hund i forebyggende virksomhet på skoler. Hovedformålet med dette er at det primært skal være et langsiktig forebyggende fokus hvor politiet ikke skal jakte på navngitte personer. Det skal være basert på reell frivillighet fra elevens side og hjemmelsgrunnlaget er samtykke som skal være fritt og informert (etter stortingsvedtaket i mai i år, så kreves også skriftlig samtykke)
Det er de forebyggende avdelinger som har det overordnede ansvaret for aksjonen.
Det er viktig at tjenestemenn/kvinner som er med på dette kjenner straffeprosessen og dens muligheter og begrensninger.
Elevene skal betingelsesløst få lov å forlate klasserommet og det skal ikke få negative konsekvenser for vedkommende som velger å forlate (det kan være mange årsaker til at en elev ønsker å forlate klasserommet, eks redsel for hund, religiøs overbevisning, allergi mm). Det er viktig at politiet ikke sammenblander forebyggende virksomhet og etterforskning.
Effektivt og skånsomt
Bruk av narkotikahund på skoler er et effektivt og skånsomt virkemiddel for å forebygge narkotikabruk blant ungdom. Skånsomt for det er frivillig å delta og ikke bygger på mistanke. Effektivt fordi vi får vist ungdommen at vi tar narkotikaproblemet på alvor og ønsker å bidra til å trygge barn og unges oppvekstsvilkår ved hjelp av et godt virkemiddel i narkotikahunden.
En slik innsats skal være nøye planlagt i samarbeid med skolens ledelse:
-Det skal avklares på forhånd hvilke tidspunkt og hvilke klasser som skal besøkes.
-Det skal avklares hvorvidt lærerne i de aktuelle klassene skal informeres på forhånd
-Det skal avklares om det er aktuelt å søke i skolens fellesarealer i tillegg
-Og det skal være avklart hvem som skal uttale seg til eksterne aktører for eksempel press el lignende
Lokalt barnevern bør også gis mulighet til å være med og ikke minst informeres.
Nærgående undersøkelser av personer (med eller uten hund) og undersøkelser som innebærer pålegg eller bruk av tvang forutsetter som klar hovedregel at vilkårene for ransaking for ransaking er oppfyllt (jfr strpl § 195) Søk med hund på elever som befinner seg i et klasserom vil som utgangspunkt kreve en beslutning om ransaking. Ved forebyggende innsats vil imidlertid vilkårene for ransaking normalt ikke være oppfylt.
Politiet kan likevel gjennomføre slike undersøkelser med hund hvis elevene samtykker til dette. Det stilles to krav til dette samtykket:
-Samtykket må være gitt av hver enkelt elev
-Skolen kan ikke samtykke på vegne av eleven. Det er krav til skriftlig samtykke, og det er krav til skriftlig samtykke fra foreldre hvis eleven er under 16 år.
Samtykket må være fritt og informert. Dette innebærer at politiet ikke kan legge press på elevene for å få samtykke. Elevene må videre bli nøye informert om hva de samtykker til.
Hvis politiet har konkrete mistanker mot enkeltelever, vil ikke et samtykke fra disse elevene regnes som fritt, og det kan derfor ikke gi grunnlag for forebyggende undersøkelser. Begrunnelsen for dette er at de mistenkte elevene vil oppleve en tvangssituasjon – enten bli undersøkt og eventuelt avslørt, eller nekte og dermed får styrket mistanken mot seg.
Etter å ha lest en del ymse avisoppslag om bruk av hund på skole og andre arenaer hvor det ferdes en del folk, så tror jeg det har oppstått en del misforståelser.
Mange har sett en narkotikahund når de kommer på flyplassen etter utenlandsreise.
Da ser man at hunden søker på hver enkelt person som passerer.
Dette gjelder ikke for politiets bruk av narkotikahund. Politiet har ikke adgang til å søke eller anvise på hver enkelt person de måtte ønske å søke på. For å kunne dette skal man ha skjellig grunn til mistanke etter straffeprosessloven.
Men politiet har full mulighet til å ta med seg hunden ut på fotpatrulje der de måtte anse dette som hensiktsmessig. Det har vist seg i mange sammenheng at dette med hund er veldig kontaktskapende og vi får i de aller fleste tilfeller en veldig fin tilnærming og dialog med publikum.
Jeg vil referere litt fra Justiskomiteens innstilling:
Komiteen mener det er en viktig oppgave for politiet å begrense og redusere bruken og omsettingen av narkotika, og at en innsats mot ungdom har en særlig nytteverdi i form av å avskjære en potensiell kriminell løpebane på et så tidlig tidspunkt som mulig.
Komiteen påpeker at skolen skal være en arena for trygghet og læring. Narkotikabruk er et problem som berører mange av samfunnets arenaer, men rusmidlers tilstedeværelse i skolen er spesielt alvorlig. Den første kontakten med rus skjer gjerne i ungdomsmiljøene, og det er et felles samfunnsansvar å gjøre alt for at skolen skal være en rusfri arena. Komiteen mener derfor forebygging av narkotikabruk og -salg i skolen er en viktig oppgave for politiet. Samtidig fordrer en effektiv bekjempelse av narkotikabruk og -omsetning i skolen en bred og helhetlig innsats, og at politiet har et godt tverretatlig samarbeid med kommunale myndighet.
Stortingets vedtak gir ingen føringer for hvordan og når samtykke skal innhentes, utover at det skal være skriftlig. Oslo politidistrikt har sammen med Oslo kommune drøftet ulike måter å sikre et skriftlig samtykke på, og kommet frem til følgende løsning som vil iverksettes fra og med skolestart høsten 2012.10.14
Ved skolestart vil elevene bli informert om praksisen med narkotikaforebyggende skoleinnsatser. Elevene vil deretter få utdelt et skjema hvor de krysser av for om de ønsker å delta på disse innsatsene eller ikke. Det er elevene selv som skal samtykke, men for å sikre et gjennomtenkt samtykke vil politiet bare gjennomføre innsatsen med mindreårige elever hvis de foresatte er kjent med elevens samtykke. De foresatte skal derfor krysse av på skjemaet for om de er kjent med elevenes standpunkt. Fordelen med denne framgangsmåten er at elevene vil få god tid til vurderingen, og vil få anledning til å drøfte spørsmålet med foresatte eller andre.
Denne ordningen vil medføre noe administrativt arbeid for skolene, men det vil i liten grad komplisere gjennomføringen av en enkelte innsats. Etter en vurdering gjort av de som har utarbeidet denne framgangsmåten vil et slikt forhåndssamtykke kunne trekkes i forbindelse med søket, slik at emn elev som tidligere har samtykket til å delta, likevel kan velge å gå ut av klasserommet. I disse tilfellene kan skolen etter en nærmere vurdering varsle de foresatte om dette.
I skrivende stund har det kommet meg for øret at Politidirektoratet ønsker å gå for den modellen som Oslo politidistrikt har utarbeidet. Jeg har foreløpig ikke sett noe skriftlig fra politidirektoratet, men jeg regner med at det er rett rundt hjørnet. nDa vil det være naturlig at dette blir en ensartet framgangsmåte for alle landets politidistrikt.
Astrid
Astrid Ryeng