Stor variasjon i brukermiljøet

Jeg har tidligere skrevet en del artikler om overværssøk med narkotikahundene og de store mulighetene det kan gi. Det ligger masse jobb og møysommelig trening bak, men desto kjekkere er det når fangene detter inn. En forutsetning er å ha en hund som egner seg og som skjønner arbeidsoppgaven. Jeg så tidlig at Zanto ville bli bra på dette. Han er egenrådig, sta og selvstendig. Han har også en veldig bra tenning på stoff. Samtidig må man gå på de rette plassene og tenke på vind og andre ting som spiller inn. I starten er det vanskelig, da man har en fersk hund og det tar litt tid før man stoler på hunden. Samtidig må man ha en hund som er sikker i sin sak og pri nr. 1: man må ut å gå fotpatrulje!


Jeg har opprettet alt ifra utallige brukersaker på personer som ikke har vært borti politiet før, til beslag av flere kilo med amfetamin og hasjisj. Mange mener kanskje at å opprette brukersaker er bortkastet tid og ressurser, men jeg er ikke enig i det. Jeg oppretter ikke brukersaker på slitne narkomane som sliter med sitt misbruk og andre personlige problemer. Jeg er ute etter de som ikke er tatt av politiet før, de under 18 år, småbarnsforeldre, og de som selger narkotika. De unge, som eksperimenterer med narkotika, er det viktig å ta tak i for å pense de på den riktige veg. Eller i hvert fall å prøve!

Offshore, lærere og en og annen franskmann

Jeg synes som sagt denne tjenesten er sabla kjekk og Zanto har fått et godt rykte i lokalmiljøet. Jeg var innom et konditori i sivilt for en stund siden og dama bak disken spurte om det var jeg som gikk nede i byen med den svarte hunden?

En av fangene den siste tiden var en lærer på en av byens skoler. Jeg sveipet innom biblioteket i Stavanger sentrum og Zanto begynte nesten å rundere i lokalet. Jeg kikket på Astrid og begge tenkte i det stille at her er det kjempefangst på gang. Det endte med en brukersak på en lærer som stod å myste på noen lydbøker. Erkjennelsen satt langt inne, men jeg forklarte at det var en godkjent narkotikahund som markerte på han og at han gjorde det lurt i si det som det var. Han erkjente bruk av cannabis, noe han hadde brukt i utallige år uten å bli tatt av politiet. Han hadde med seg sin sønn som ennå gikk på barneskolen!

En annen vakt var Astrid og jeg nede i sentrum da Zanto, på sitt bestemte vis, landet i fanget på en familiefar som var pen i tøyet der han satt og leste VG. Jeg gjorde han kjent med at han var mistenkt for å være i besittelse av narkotika og jeg hadde til hensikt å ransake han. Han ble aldeles satt ut og bedyret at han aldri hadde hatt befatning med narkotika. Han spurte meg om jeg virkelig mente dette. Da er det viktig å stole på hunden. Resultatet var 1 gram marihuana og 1 gram hasjisj. Han forandret sitt syn på cannabis etter en lengre prat. Vedkommende hadde en meget høy stilling i Nordsjøen på en borerigg.

Like etter ferien fikk jeg tid til en liten runde på Jernbanestasjonen i Stavanger sentrum. Jeg var nylig kommet fra ferie og trangen til å fange banditter var stor. Dessverre var starten etter ferien preget av psykiatri, fyll og andre oppdrag. Men, som sagt parkerte jeg på Jernbanestasjonen og etter ca. 20 sekunder så jeg Zanto fikk et voldsomt slag i nærheten av noen benker. Makker bare smilte! Jakten endte i sekken til en franskmann med 2 gram hasjisj i topplokket. Fra vedkommende ble pågrepet til saken ble avgjort, tok det ca. 25 min. Vedkommende ble kjørt ned igjen til sin kamerat slik at han rakk nattoget til Oslo.

Den kjappeste fangen var vel da jeg parkerte på Domkirkeplassen og tok ut Zanto fra bak i bilen. Idet jeg skulle koble Zanto i førerlinene, merket jeg et voldsom rykk og hunden dro etter en mannsperson som passerte politibilen idet jeg tok ut hunden. Vedkommende var en italiener som spilte uskyldig og ikke forstod noen ting. Jourhavende jurist mente at det ikke var skjellig grunn til mistanke med markering fra narkotikahund, så da orket jeg ikke forfølge saken videre.

Disse eksemplene viser at narkotikahundene er unike og at de er uunnværlige i politiet sin kamp mot narkotikaproblematikken.

Leiv Kjetil og Zanto

Legg igjen en kommentar