Ryfylke

To uheldige Oslo kjeltringer på ferie i Ryfylket

Det finnes ei ytterst i distriktet. Ei øy uten fastlandsforbindelse, lav befolkningstetthet, og noen få hytter… Det er en ferjekai, og er du heldig kommer du med ei ferje i ny og ne. Det er ikke en travel plass, og politiet har kun en sjelden gang satt sine bein der. Politiets firebeinte har vel aldri i historien satt sine der! Før nå. Før denne dagen da Freddie og jeg ble med ut på denne øyen for å ransake ei hytte… Og hva kan vel ikke slike tilfeldigheter føre til..?!

Det har seg slik at en god gammel kjenning, dvs han er ung da, men vært i gamet lenge, ble huket inn av Zanto og Leiv Kjetil fra sentrum i Stavanger i besittelse av litt narkotika. Det ble derfor besluttet å ransake hans bopel, som til nå hadde vært ukjent hvor var.


For å ta oss ut til denne øyen ytterst i distriktet, ventet politibåten på oss i Stavangers havnebasseng. Det var World Cup i Sandvolley og Stavanger sentrum var tynget i flere tusen tonn med sand inne i Vågen. Det var små drakter, det var mye hud, det var masse sol, det var høy musikk og det var god stemning. – Det var lørdag og det var sommer…

Vi hoppet ombord i båten, dvs Freddie prøvde å snike seg unna, men måtte gi tapt og klamret seg til dørken. No skipshund er han absolutt ikke… Veien inn var skikkelig homperute i ettermiddagsbrisen… Vel fremme la vi til ved en øde kai, ikke ferjekaien, neinei – vi skulle opp til en høyde det tok 20 min å klatre opp til. Sikkert 250 høydemeter, minst…! Jada, var fin utsikt… Glad lettvesten var av for å si det sånn… Hyttebesøket gav oss fint lite, foruten en god trim i fin natur.

På vei ned til båten igjen, havnet Freddie og jeg litt bakpå etter de tre andre gutta. Vi gikk langs landeveien og dillet. Alle var i uniform og var et meeeget uvanlig syn der inne… Ja, det var et par gårder på veien.

Ikke så lenge før vi var kommet ned til båten igjen, passerte to BMW oss. De var fullastet med bagasje og folk, og tydelig no hytteturister. Jeg registrerte at bilene ikke var lokale, og at de to bak rattet fikk stooooore øyne da de passerte oss.

Idet jeg noen få minutter senere rundet svingen, hadde de to bilene parkert ved ei hytte. Stemmer. Hytteturister… Jeg sa hei og passerte dem. De var så vidt kommet seg ut av bilene, og startet utpakkingen. Det var både menn, kvinner og barn, og fiskestenger, riskoker, og vannmeloner ramlet ut av bilene.

Plutselig dro Freddie inn i en busk like nedenfor bilene. Han søkte noe febrilsk, og leitet og leitet og tittet på meg med blikket “Hjelp da. Det lukter her, men jeg finner det ikke!” Ok, tenkte jeg – det var da merkelig… Jeg ble med inn mot denne busken og leitet. Tok en gren og stakk litt rundt. Men nei, fant ikke noe jeg heller. Mulig depotplass…?

Neinei, vi gikk så ned mot båten, og noe motvillig hoppet han ombord igjen. Vel ombord satt de andre gutta og diskuterte merkelig oppførsel hos en av de mannelige hytteturistene som nylig ankom. De hadde nemlig sett at han ene hadde vært i en busk like nedenfor bilene og hentet noe. De så han puttet noe i lommen og gikk opp mot hytta. Det var jo ikke en naturlig plass å ha en nøkkel, og med Freddies oppførsel rundt samme busk, så valgte vi å ta kontakt oppe på hytta.

Vedkommende buskbesøker ble bedt om å komme ned fra hytta for en prat, og der stod også Freddie og jeg klare. Freddie gikk rett bort til vedkommende og markerte på bukselommen hans. Han ble konfrontert med dette, at hunden min markerer på narkotika, og at han var interessert i busken vi observerte at han var i, og på lommen hans. Han stilte seg uforstående til dette, og sa han bare hadde tisset i busken. Han ble forklart at hunden ikke markerte på urin, og fikk en sjangs til å hente narkotikaen selv. Men han nektet fortsatt. Hendene skalv, og han var tydelig nervøs.

Mens mine kollegaer pratet med ham gikk jeg og Freddie opp mot hytta. Det var overraskende lite reaksjon å spore hos de tilstedeværende på dette. Jeg møtte en annen mannsperson på tunet, og rakk så vidt å si hei til ham før Freddie dro meg ut i terrenget ved siden av hytta. Her gikk han helt bananas, og klatret på så og så rette fjellvegger, og hoppet så høyt han kunne. Det luktet her. Heeeelt tydelig luktet det narkotika her. Og det lå høyt. Gjerne kastet opp på taket…?

Vi måtte komme i en bedre posisjon, terrenget var umulig. Vel nede løp Freddie på verandaen og markerte på ryggsekk som lå der blant mer bagasje. Jeg forklarte til ham jeg møtte på på tunet at her viste min hund tydelig at det luktet narkotika i teigen rundt hytta og han ble spurt om han kjente til det. Han benektet dette og skjønte ingenting…

En kollega kom til å pratet med vedkommende mens jeg og Freddie tok en ny runde ved siden av hytta. Denne gang bråsnudde han kjapt og markerte på en betongfot som lå under verandaen. Slik en betongfot til parasoller. Og bingo! Der lå det to pilleresker MED navnetag – til ham på tunet. Og oppi lå både hasj og heroin… Videre søkte vi bak hytta slik at vi kom opp i høydeskråningen hvor Freddie hadde været noe. Idet vi kom bak hytta var det helt tydelig at vi var nære målet, og Freddie jobbet godt før han til slutt stilte seg, på to bein opp langs veggen til et uthus og markerte opp under takpannene. Og bingo igjen! Der lå det stukket inn en pose med hasj og heroin…!

Mannen på tunet erkjente etter hvert at dette var hans, og at de hadde fått panikk da de så oss langs veien. De hadde febrilsk løpt rundt for å stasje stoffet før vi kom. Det var kun gått få minutter fra de fikk lagt det vekk til vi kom opp bakken… Og det hadde ligget i ryggsekken under kjøreturen.

Disse karene viste seg å være godt kjente i miljøet i Oslo, og hadde kjørt fra hovedstaden denne morgenen og over fjellet for å være på ei hytte de hadde leid for to uker… Alt var gått vel, helt frem til hytta. Helt til vi passerte da… Da gikk det ikke så vel allikevel…

Godt fornøyde meg egen innsats satte vi kursen mot Stavanger i solnedgangen, og med medbrakt pizza fra en lokal pizzabaker fra ei annen øy vi stoppet innom. Freddie sovnet godt på dørken på vei inn. Det var sommerkveld, det var stille sjø, det var sol og det var meeeeget god stemning..!

Birrgitte

Legg igjen en kommentar