Mor på ferie

HVA GJØR EN NARKOTIKAHUND NÅR MOR ER PÅ FERIE?
– jo han ordner opp på egen hånd

En stor koffert pakket med ingenting, gode sko og et visakort som var «glaida» med skikkelig swix glider. Mor var klar for tur!


New York var målet og en lang liste var skrevet ned til farmor som skulle være igjen å ta seg av de håpefulle hjemme. Hunden skulle farmor slippe å ta seg av for det var jentene sin oppgave. Ho største på femten skulle ta turene om morgenen mens ho minste skulle lufte han når hun kom fra skolen, mens naboen med den daffe «flattispa» skulle ta han med på kveldsturene slik at han fikk fyret opp den gamle frøkna. Pio er vel den eneste som klarer å fyre litt liv i «nabodama» på tur.

Jentene hadde fått beskjed om ikke ringe og skrive melding i tide og utide for det kom til å bli dyrt for alle parter. Jeg skulle se om jeg fikk koblet meg på internett etter en stund så de kunne sende mail i stedet. Vel, jeg var trygg på at alt hjemme kom til å gå bra så jeg gikk litt i feriemodus både på telefon og nett og det var i grunnen ganske deilig.

Etter et par dager fikk jeg tekstmelding fra morgenfuglen som hadde fått i oppgave å lufte hunden om morgenen: «prøvde å sende deg mail i går, men neivel»

«har ikke tilgang til nett før i kveld» svarer jeg da, selv om jeg egentlig kunne gått innom en av de millioner med Starbucks som finnes på Manhattan. Men så god tålmodighet hadde ikke frøkna så hun sendte likegodt mailen på SMS i stedet.

«Hei hallo ja mamma. Det går bra her i Norge. Fint vær, herlig med tur om morgenen, fant noen få gram hasj på vei til vannverket med Pio i dag morges, ikke no` big deal. Hvordan går det i statene? -K»

Jeg stod på midt på hovedterminalen på Manhattan og lo godt da jeg fikk meldingen.
Så begynte jeg jo å lure på hva hun hadde gjort med stoffet, hvor mye var noen få gram osv?

Svaret ble da: det var bare litte grann, noen små klumper. Ikke sånne store plater eller pakker med gaffatape som jeg har sett at du har hatt tidligere. Jeg tok det med hjem til farmor og la det på kjøkkenbenken og skrev en lapp til henne før jeg gikk på skolen.

Akkurat ja, jeg kjenner farmor godt og vet at hun er litt av den sorten som kan bekymre seg i gitte situasjoner. Skal innrømme at jeg så henne for meg der hun stod på kjøkkenet med narkotikaen i handa og leste lappen fra femtenåringen: «Hei farmor. Pio fant noe narkotika på turen i morges. Ha en god dag. Klem fra Kristine»

Med en gang Kristine kom fra skolen fikk hun beskjed om å ringe til politiet.
Siden hun ikke fikk tak i meg på telefon, og heller ikke faren som var langt nedi Afrika, så fikk hun sendt en melding til ei venninne som igjen varslet faren som jobber i politiet.
Det gikk ikke lenge før det stod en politipatrulje på døren og fikk overlevert det ulovlige stoffet som var i farmors besittelse. De ville jo gjerne ha med seg jenta slik at hun kunne påvise hvor hun hadde funnet narkotikaen. Men det fikk de ikke lov til av farmor.
For tenk om det var noen som så henne. Tenk om noen kunne hevne seg på henne.

Jeg vet i alle fall at jeg ikke trenger å bekymre meg for å reise fra jentene mine og overlate de til farmor. For der er de i alle fall godt beskyttet.

En liten morsom historie om en liten labrador som kjeder seg når mor er på ferie og om en veldig stolt femtenåring og ei meget bekymret farmor.

Neste ferie blir jeg nok nødt til å ta med meg Pio.

Kanskje det ligger noen narkotikadepoter i Nord-Norge også.

Astrid

Legg igjen en kommentar