Mikke

Mikkes siste hilsen

Jeg husker godt april i 2007, da Mikke ble hentet hjem 15 måneder gammel. Det var nok ikke alle som hadde tro på et denne tynne forskremte Schæferen, kunne bli politihund. Heldigvis ble den det – og det med glans.

September 2008, på min datters 2 års dag, ble Mikke ekte patruljehund. Han og jeg seilte gjennom godkjenningen på første forsøk. Husker godt hvor stolt jeg var akkurat da.


Etter godkjenningen skulle livet som hundefører begynne på ordentlig. Det var dette jeg hadde ventet på.

Mikkes første oppdrag er det oppdraget jeg husker alle best, og er mest stolt av. Etter å ha vært ekte politihund i litt under 1 måned, reddet han livet til en dame. Uten bruk av hund på dette oppdraget hadde ikke damen overlevd. I det jeg skulle starte søket, var nesten hele familien til den savnede samlet på stedet. Forventingspresset føltes enormt. Var jeg klar for dette? Heldigvis, var sjefen (Trond Rune) med på oppdraget. Det var greit å ha han med som støtte.

Etter et forholdsvis kort søk, ble damen funnet. Heldigvis var det fremdeles liv i henne. Det gikk nesten ikke opp for meg med en gang at hunden hadde reddet henne. Da jeg kom tilbake til stedet, hvor pårørende befant seg, ble jeg nesten overfalt. Alle ville takke og gi honnør til hunden. Det var et sterkt øyeblikk. I det øyeblikket var alle treningstimene både på jobb og ”privaten” glemt. Det var uten tvil – verdt det.

Da inntrykkene hadde roet seg på kvelden, ringte telefonen. Det var stasjonssjefen som ringte. Ryktene om bragden til Mikke hadde spredt seg, og han ringte for å gratulere. Utrolig kjekt å få en slik telefon.

Av andre oppdrag jeg husker godt, er et oppdrag jeg hadde på Hommersåk. Dette var et oppdrag som fremstod forholdsvis dramatisk. Oppdraget ble gjennomført ved at vi jeg skulle gå spor med hunden, mens 6 andre kollegaer skulle sikre meg. Alle var bevæpnet. Etter å ha sporet høyt og lavt en periode, fant hunden gjerningsmannen gjemt bak et gjerde i en skrent. Imponerte kollegaer og stolt hundefører hadde løst oppdraget.

Ellers må jeg nok innrømme at det er sporfangene i tjenesten som har gitt meg mest glede. Det å jakte og finne tyver, er rett og slett kjekt.

Foruten om at Mikke har gitt mange gleder som politihund, har den også vært en fantastisk treningsvenn på lange fjellturer. Det å løpe til toppene i distriktet uten han, kommer rett og slett til å bli ensomt.

Det ble en tung dag, søndag 12. oktober 2014, da Mikke døde – 9 år gammel. Mikke fikk magedreining og tålte ikke belastningen av operasjon og narkose. Han våknet aldri opp igjen.

Takk for alle gode minnene Mikke!

Terje

Legg igjen en kommentar