Et lite sniff

Et lite sniff kan bli til en stor sak!

En vårdag i 2012 kjørte jeg patrulje i Haugesund sammen med politistudent Emma, som i løpet av student tiden sin har blitt beryktet av de narkomane for sin teft. Vi var akkurat ferdige med å ransake en narkleilighet, der Mikke hadde markert sikkert 10 forskjellige steder, uten at det var blitt funnet noe mer enn det som ble funnet av politifolkene som hadde vært der før oss.


På veien inn mot sentrum havnet vi tilfeldigvis bak Kystbussen, som var på vei fra Bergen mot Haugesund. Emma kom med forslag om at vi kanskje skulle ta en fotpatrulje på rutebilstasjonen når bussen stanset. Som sagt så gjort. Vi fikk akkurat parkert og hentet ut Mikke fra buret, før bussen åpnet dørene. Vi gikk mot bussen og passasjerene passerte oss med noen meters mellomrom. Da den første passasjeren hadde passert oss med ca 10 meter, bråsnudde Mikke og dro meg etter de som hadde passert oss.

Bort til en person… sniff sniff-nei ikke den. Neste person… sniff sniff-ikke den heller, men da Mikke kom til den tredje personen var lukten av rett sort og han løp foran og sperret foran ham. En stor mann med ryggsekk på ryggen. Jeg må innrømme at jeg fikk litt gåsehud, og mannen innrømmet villig at det ikke var uten grunn at Mikke var så interessert i ham. Han hadde nemlig røyket hasj kvelden før. Hmmm, kunne det stemme da, tenkte jeg med meg selv. Mannen ble ransaket på stedet og Emma fikk i oppdrag å ransake sekken hans.

Rull med penger

Det ble ikke gjort noe funn av narkotika på mannen, og jeg måtte skuffet tro på det mannen forklarte, at det kun var røykelukt fra klærne hans som hunden hadde markert på. Mannen ble tatt med bort til bilen og jeg startet å fylle ut en hurtiganmeldelse på stedet for bruk av narkotika.

Idet jeg skrev inn navnet på vedkommende på skjemaet, kom det tørt fra Emma i baksetet: ”Ka ska du med alle dessa pengene da?” Jeg kikket meg bak ryggen og så at hun holdt opp 3 ruller med pengesedler tapet sammen med sort isolasjonstape. Det skulle vise seg å være 26 000 kr i disse.

Mannen uttalte at han ikke stolte på bankvesenet, og likte å ha en del kontanter tilgjengelig. Fornuftig kar dette her, tenkte jeg, og krøllet sammen skjemaet som jeg hadde begynt å skrive på. Mannen ble så bombadert med ubehagelige spørsmål om hva hvem og hvor, og kom ikke med et eneste godt svar. Han skulle til en venn som het Jan, som han ikke visste etternavnet på, hvor han bodde eller hvilket tlf.nr. han hadde. Dermed bar det inn i arresten, for dette måtte vi finne ut av. Både jeg og Emma var overbevist om at han skulle til Haugesund for å handle narkotika. Mannen kom fra Stord, og hundekollega Lillian ble oppringt for å høre om hun kjente til vedkommende. Det gjorde hun, og dersom det ble ransaking på bopelen hans var hun interessert i å være med på dette med Tamlin, (hunden hennes) som hadde vært sykemeldt i noen uker.

Jurist ble kontaktet og Lillian med sine kolleger kjørte til adressen hans for ransaking.

Ved sjekk av telefonen til mannen, var det spesielt en melding som vakte vår interesse: ”Passe det at eg komme litt tidlig i morgen?” Denne var sendt kvelden før og nummeret den var sendt til tilhørte en sånn passe kjenning av oss. Jeg og Emma fikk med oss Thomas og Dagny fra etterretning. Jurist gav ”GO” på aktuell adresse, men det skulle jo ikke være så lett. Ingen lukket opp på adressen til den som stod registrert med tlf, men etter litt frem og tilbake jobbet vi oss inn til ”inngang” på en annen adresse. Vi var da rimelig sikre på at det ikke var registrert eier av tlf vi var på jakt etter, men en helt annen person som kunne være av litt ”størrelse”.

Onkel Politi

Som vanlig når onkel politi banket på en slik adresse, var det ingen som åpnet. Da kan det ofte være lurt å ha en LITEN student med seg. Det stod nemlig et vindu åpent på baksiden av huset. Dette var ca 25-30 cm bredt og 50 cm høyt ( og det er ingen underdrivelse ). Emma forsøkte først med å ta av seg utstyrsbelte, men fant for ut av også vernevesten måtte ofres for å trenge seg inn vinduet. Hun måtte bokstavelig talt dyttes inn gjennom vinduet, på tvers, og fikk vel kanskje en litt brå landing på gulvet i gangen innenfor, da hun smatt igjennom. Men inn kom hun, og var kjapp med å låse opp døren for meg. I gangen ble vi møtt av en eim av hasjlukt. Her hadde det blitt røyka nylig! Thomas og Dagny var på pletten etter kort tid, og huset viste seg å inneholde 3 leiligheter. Jeg tok meg inn til mannen i 1. etg. som lyste av dårlig samvittighet da han så meg. Han fant fort frem 4-5 gram hasj under sofaen, men det var det eneste som var i leiligheten – sa han.

De andre løp opp i neste bebodde etasje og tok seg av vedkommende som var der. Han nektet for å ha noe med narkotika å gjøre, men ble ikke trodd. Etter litt prat frem og tilbake ble han gjort kjent med at det kom til å komme narkotikahund opp om litt. Mannen hadde da sukket tungt og funnet fram 2 kg med hasj og 1000 stk extacy tabletter. Disse skulle tilhøre mannen som bodde i 1 etg., der jeg stod.

Mikke ble hentet inn for å sjekke om forklaringene til personene holdt mål. Det viste det seg ikke å gjøre for vedkommende i 1. etg. Etter kort tids søk markerte Mikke på kjøkkenlisten under komfyren. Denne ble fjernet, uten at vi kunne se noe narkotika gjemt der. Bakeskuffen på komfyren ble åpnet, og også her markerte Mikke uten at noe ble funnet. Da var det bare å bevege seg videre oppover, og da jeg åpnet døren til selve komfyren startet selvfølgelig Mikke å markere inni denne. Jeg kunne heller ikke her se noe, men først da jeg la meg ned på gulvet og lyste med lykten opp mot grill elementene i komfyren så jeg at det lå to 100 grams plater med hasj oppe på disse.

Mikke fant også ca 30 gram med marihuana i kjelleren på huset. Dette lå gjemt i en haug med esker, og selvfølgelig nederst i den nederste esken. Jeg er ikke så sikker på at disse funnene hadde blitt gjort uten ved bruk av hund.

Også Lillian fikk et bra beslag på gutterommet til mannen fra Stord. Det ble der funnet ca 100 gram hasj, samt at broren hans også fikk en sak på seg for bruk og besittelse av en mindre mengde med hasj. Dette skjedde fordi Tamlin hadde markert på rommet hans da han gikk forbi i gangen utenfor.

Dagen derpå erkjente mannen i første etasje på huset vi hadde vært i, at all narkotikaen som vi hadde funnet i huset tilhørte ham, og at han benyttet kameraten sin (som var mindre aktuell for politiet) som depot mann.

En veldig kjekk sak, som startet med en liten hvit og brun popcorn hund på rutebilstasjonen. Vel sniffet, Mikke!

Øyvind og Mikke

Legg igjen en kommentar