Funn av rømt russer

Jeg leste i forrige utgave av Tjenestehundens hverdag at alle medlemmer ble oppfordret til å skrive 3 artikler til bladet innen året er omme. Om det blir tre i løpet av årets siste dager er vel heller usikkert, selv om jeg har mange historier å skrive om.

Jeg er hundekontakt på 2. divisjon i Stavanger, og har kjørt en del med hund i løpet av de siste årene. Noen av vaktene er allerede blitt skrevet om i bladet, mens andre kan jeg benytte denne anledningen til å fortelle om.

Den siste jeg husker godt er fra sein sommer 2013. Jeg kjørte med Ole Bjørn og Baltus, og alt så ut til å bli en rolig nattevakt midt i uka. Det var denne uka rømt en russer fra Stavanger Tingrett, og bildet hans var delt i media. Litt utpå natta etter at mannen hadde rømt, ringte en mann inn til operasjonssentralen og sa at han hadde sett en mann som stemte ganske godt overens med beskrivelsen. Han hadde lagt merke til ham pga tidspunktet, og fordi mannen gikk kledd i en jakke i neonfarger, lignende sånne som veiarbeidere bruker.

Vi kjørte til stedet og snakket med melder som kunne peke ut en retning. Ole Bjørn tok ut Baltus som ganske raskt fant et spor å følge. En annen patrulje kjørte i området og kom over noen arbeidere i neonfargede jakker. Hadde melder muligens bare sett en av disse? Patruljen snakket med arbeiderne, og de kunne fortelle at de hadde sett en mann som passet beskrivelsen gående i området for kort tid siden. Vi flyttet oss opp dit, og nå var det ikke tvil om at Baltus hadde ferten av noe. Han snuste i vei, og sto etter kort tid på en dør og ville inn. Vel inne i bygget som rommet fire leiligheter tok det ikke lang tid før han sto på nok en dør og ville inn.

Vi banket på døra, og en av byens løse fugler åpnet døra. Vi hørte at det var en person til der inne, og spurte om å få komme inn. Det fikk vi, og ganske riktig, i sofaen satt russeren og koste seg med en øl. Han virket imponert, og samtidig ganske skuffet.

Han lurte på hvordan i alle dager vi hadde funnet ham så raskt?! Han hadde håpet på minst to dager i frihet før han ble funnet. Vi blunket kjekt og sa at politiet i Stavanger klarer det meste. Baltus lå fint utenfor døra og virket fornøyd med dagens fangst.

Da vi kom inn på stasjonen, ble han hyllet som dagens helt av nattas vaktleder. Her skulle det tas bilde som skulle med i vaktjournalen! Baltus poserte lett på panseret til gamle 418 og vaktleder ble fornøyd!

Tonje

Lufting av hund

Våren har ikke vært så fin og tørr som vi her på Vestlandet kunne ønske oss! En bløt vårdag satte jeg min tjenestehund i bilen for å reise til det blide Sørland for søk i et fengsel.

Jeg la selvfølgelig turen innom Statoil for gratis kaffe og nystekte boller. Vindusviskerne gikk som de skulle og milene ble lagt bak meg. Jeg nærmet meg Sørlandet og det vil si at jeg runder kysten ved Lista og fyret som står midt i en rundkjøring. Noen regner Sørlandet fra Flekkefjord, men jeg vet ikke hvor de har det ifra?

Regnet øste ned. Hvor skal hunden luftes? Jeg nærmet meg ”Knuden”, en del av gamle E18, som nå er en rasteplass. Her svingte jeg av. Kjempe, her kan jeg stå under buen som veien ligger oppå for å stå tørt. Hund ut av bilen, og hun er skikkelig pissetrengt.

Etter to minutter og tom blære, så jeg at hun været ut i luften og gikk forbi meg og bort til steinmuren som buen er bygget opp av. Disa søkte og fikk markering. Jeg har normalt sett alltid en belønning i lommen, så denne ga jeg til hunden der hun stod og markerte. Belønningen forsvant med hunden og jeg startet undersøkelse av markerings sted. Der fisket jeg frem en pakke som er inntullet i plastfolie. Resultat ca. 2 gram hasj.

Jeg skryter masse av Disa, og forsøkte å fange henne idet hun passerte meg med kongen i kjeften. Etter litt om og men får jeg kongen igjen. Hun vil bort til funnstedet, men jeg sier ferdig og hun løper da opp en liten skråning på et par meter med fjelloverheng.

Hva f…. står hun ikke der også og markerer? Opp med kongen og belønner.

Ved nærmere undersøkelser, og fjerning av 3-4 store flate steiner, dukket det opp en¨Tuppervare boks med ca. 11-12 gram hasj i boksen. Igjen må jeg skryte fælt av hunden. Det er jo ingen andre tilstede, så vi har det morsomt sammen.
Med to funn på relativt lite område, så kan jeg ikke gi meg med dette. Søket utvides og funn av 5 hasjpiper avdekkes. Jeg synes at dette er et spennende område og mens jeg går rundt i søket, lurer jeg på hvem jeg skal melde fra til. Søker ca. en halv time til uten de store funn så da er det på tide å gi seg.

Hunden inn i bilen, og det er da jeg oppdager at hunden er blaut-skitten-lukter vondt. H………… du skal inn i fengsel for å søke på celler og gå i senger etc. Jeg ser nedover på meg selv, skitten opp til knærne av rød leire, sko som har et lag av møkk og rød leire over hele meg. Jeg kjører innom nærmeste bensinstasjon for avspyling av hund og fører.

Møtte opp i Kristiansand litt mindre skitten, men fortsatt tydelige spor av aktivitet. Der møttes jeg av en alltid blid politimann med navn Martin for overlevering av stoff.

Godt jobbet sier Martin, og hvis du vil så kan du søke der hver gang du er nedover.

Dagen i fengselet gikk som planlagt, men enkelte syntes det luktet blaut hund etter at vi var reist.

Roald og Disa

Dieseltyver på Skurve

En våt søndag i mai startet søndagsvakten som den pleier, nemlig med bilvask av hundebilene. Midt under innsåpingen av bruksnummer 418, gikk det ut melding på sambandet. To dieseltyver hadde rømt til fjells i området Kyllingstad, sør for Skurve.

En oppegående bonde hadde sett 3 personer som tappet diesel fra gravemaskinen hans over på kanner. Da bonden skulle ta kontakt med dem, ante de at noe var i gjerde og tok beina fatt. 2 av dem satte kursen rett til fjells, mens tredjemann satte seg inn i en bil og kjørte fra stedet. Bonden stod igjen på stedet og så to vettskremte langt oppe i en fjellside.

Jeg og makker Tor Erik, hoppet inn i den allerede vaskede 415 og satte kursen sørover. Det regnet ustanselig fra Stavanger til Kyllingstad. Vel fremme fikk vi kontakt med bonden. Han kunne fortelle at de to ”fjellgeitene” sist var sett på vei opp til toppen på fjellet.

Jeg tok ut hunden min og satte i gang sporsøk fra gravemaskinen til bonden. Hunden slo umiddelbart over på en dyrket mark. Jeg kunne se avtrykkene i marken, så det var ingen tvil om at hunden hadde ”los”. Etter marken bar det oppover fjellet.

Mens jeg gikk/småløp oppover fjellet, kjørte makker inn på de ulike gårdene i nærheten for å se etter den aktuelle bilen. UP patruljer både nord og sør for Kyllingstad ble varslet om bilen og folkene vi leita etter.

Etter ca. 15 min gange oppover fjellet var jeg klissbløt. Det regnet fortsatt ustanselig. Vel oppe på toppen bar det ned en ås. På vei ned åsen så jeg flere tegn etter ”fjellgeitene” som hadde sklidd og snublet ved flere anledninger. Det skal sies at jeg skled et par ganger selv også. I bunn av åsen startet en ny stigning. Det gikk rett opp til nærmeste fjelltopp. Under hele sporet, ble det funnet tegn som bekreftet hunden sitt spor.

Det var så som så med sambandsdekningen i området, så jeg måtte ty til telefon for holde kontakt med makker.

Da jeg var på vei ned fra den tredje fjelltoppen, hadde jeg rett kurs mot industriområdet på Skurve. Jeg kontakt makker og ba han sjekke området på Skurve.

Mens jeg fortsatte sporet ned av fjellet, ringte makker. Han hadde funnet bilen vi leita etter. Inne i bilen satt de tre personer. Den ene var helt tørr, mens de to andre hadde tatt av seg alt det bløte tøyet og satt til tørk i baksete. Begge to satt i boxershorts. De var tydelig slitne og kalde.

Da hunden kom frem til bilen, satt de to forskremte fjellgeitene fortsatt i baksete. Jeg åpnet døren og spurte om de hadde vært på fjelltur. Begge så på hunden, mens de smilte litt forsiktig. En glad og fornøyd hundefører kunne konstatere at ca. 5 km sporsøk hadde gitt resultat.

Det hele endte med 3 stk MVK’ere (mobile vinningskriminelle) i arresten. I og med at det er gulvvarme på cellene var det i alle fall to av dem som ”litt” glade for å havne der.

V/ Terje

Mann i båt!

Første helg jeg og Toralv skulle kjøre sammen viste seg å bli en flott helg for gode hundeløsninger. Fredagen startet med flere mindre småoppdrag. Inni mellom disse fikk både jeg og Toralv ”varmet” opp hundene med hvert vårt spor. Dette har vist seg å være en god vitamin- innsprøytning på vaktene.

Litt ut på kvelden kom det melding om en vilter kar på en av byøyene. Den viltre hadde slått rundt seg på alt og alle i familien. Personen hadde deretter stukket av. Både familie og andre i nabolaget var nå redde for hva ”den viltre” ville foreta seg. Flere av dem fryktet at han ville komme tilbake og ta dem en gang til. Personen ble i tilegg beskrevet til å være ruset.

Innsatsleder Vidar var raskt ute med å stenge av adkomsten til øya. Vi regnet med at gjerningsmannen ikke hadde rukket å komme seg bort før politiet fikk sperret av broa.

Flere patruljer ble sendt mot øya, inkludert oss. På åstedet møtte vi flere som virket både redde og skremte over hva som hadde skjedd. Mens disse ble tatt hånd om av gode kollager, konsentrerte jeg og Toralv oss om søket. Vi fikk med oss hver vår makker, slik at vi kunne bruke begge hundene i søket.

Med meg hadde jeg en lettbent, positiv og nyoperert Frode. Alltid veldig kjekt å ha med seg en motivert makker på hundesøk. Jeg og Toralv delte øya i to og satte i gang med hvert vårt søk. Søket ble utfordrende i form av at det var fest i flere av boligene i området. Mange av disse var nå på vei hjem.

Da det ikke ble funnet noe sporutgang fra åstedet, så ble søket gjennomført med patruljegang. Hunden hoppet opp og ned mellom hager og berg, mens jeg og Frode forsøkte så godt vi kunne og henge med. Ved et par anledninger, lå både jeg og Frode langflate på glatte berg. Vi beholdt motet oppe og forstsatte i godt driv.

Etter å ha søkt i underkant av en time, var det flere som begynte å lure på om gjerningsmannen hadde forlat øya før vi fikk satt sperringen. Selv om både jeg og Frode holdt humøret oppe, begynte vi nok begge å lure på det samme.

I det vi kom inn i det som virket som enden på en hage, begynte hunden å endre atferd. Halen gikk høyre opp og hunden ble mer intens. I det hunden stanget hodet i en tett tuja med gjerde på andre siden, skjønte jeg ikke helt hva som skjedde. Hunden derimot hentet ekstra fart og hoppet gjennom hekken og over gjerdet. Jeg ga hunden ekstra line og begynte å se etter en vei jeg og makker kunne komme oss rundt. Mens jeg så etter løsninger hørte jeg hunden begynne å halse. Mens halsen pågikk hørte jeg en som ropte hjelp.

Jeg stakk hodet gjennom hekken og så hunden halse på en stor lekebåt. Inne fra båten hørtes rop om hjelp. Gjerningsmannen var fanget!

Mens hunden passet på mannen i båten fikk jeg og makker kommet oss rundt og inn på lekeplassen. En stolt hundefører kunne konstatere at nesen til hunden også i 2014 var intakt.

Terje og Mikke.

En sann historie fra virkeligheten.

Episoden jeg nå skal fortelle om skjedde en sen augustkveld i 2012. Historien begynner noen kvelder før selve hundeoppdraget.

Natt til fredag ble det begått innbrudd i en bilbutikk i Sandnes. Herfra ble det stjålet mange bilnøkler, samt fire biler. Bilene var av ulike merker, men felles for dem var at de var SUV-er.
Selv om innehaveren av bilbutikken gjorde noen grep, så ble ytterligere fem SUV-er stjålet den påfølgende natten, altså natt til lørdag. Alle bilene ble etter forholdsvis kort tid funnet igjen av politiet i dagene som fulgte. Bilene ble funnet i Sandnes området, og det ble mer og mer klart at en eller flere tyver med slik modus hadde havnet skikkelig utpå.

Fra samtlige biler og innbruddsåsted satt politiet på tekniske spor etter godt og grundig åstedsarbeid av tjenestemennene og tjenestekvinnene fra Sandnes politistasjon som hadde vært på de ulike stedene.

Natt til mandagen ble det igjen begått innbrudd hos en ny bilforhandler i samme området. Her ble det stjålet bilnøkler, men ingen biler. Fra videoovervåkingen så man at det var to gjerningspersoner, men det var ikke mulig å identifisere dem. Igjen ble det foretatt grundig åstedsarbeid og politiet sikret seg nye tekniske spor.

Mandag kveld ca. 22.30 kom meldingen på samband om at innehaver av sistnevnte bilbutikk lå inne i butikken og observerte to personer på utsiden som snoket rundt bilene utenfor butikken. Den ene hadde kommet til stedet på en sykkel og den andre hadde kommet på moped. De hadde med seg en ryggsekk med blant annet nøkler i.

Etter få minutter kjørte vi inn i gata hvor bilbutikken ligger. Da lød melding fra operasjonssentralen om at en av personene hadde løpt fra stedet, mens en hadde kjørt inn på en sykkelsti og stukket av på moped.

Vi ankom bilbutikken og jeg tok ut King. Som vanlig bare dirret han etter å få jobbe. Etter en kort prat med innehaveren fikk jeg beskrivelse og retning hvor den ene hadde løpt. King slo på spor umiddelbart. Inn i bakgården til bilbutikken langs et høyt gjerde og over til naboeiendommen. Vi havnet inn i et overgrodd område som ligger mellom industrieiendommene på Lura.

Vi krysset en bekk og jeg hadde høyt gress og busker opp til skuldrene. Det var godt drag i lina så jeg var sikker på at vi var på spor. Plutselig som troll ut av eske hørte jeg «au, au», så spratt en mann opp fra noen busker. Kingen hadde bitt han i hofta, men skiftet tak og bet seg resolutt fast i armen til mannen da han hoppet opp. Fine gutt!!!

Jeg så med engang at dette var rette mannen, en kjenning med rett beskrivelse! Eneste som manglet var at han skulle ha noe hvitt på hodet Jeg kommanderte slipp og kjeltringen begynte å syte om at han var bitt. Jeg spurte hva gjør du her? «Nei, eg vente på en!» Kutt ut!! Hendene på hodet å gå den veien!

Kjeltringen marsjerte ut av skogen og inn på en parkeringsplass med hendene over hodet. Ståle kom til og ransaket vedkommende, som blant annet hadde kniv på seg.

Jeg satte King i søk der hvor han hadde funnet mannen og etter kort tid fant han en hvit caps som kjeltringen hadde lagt igjen!
Tyven røk inn og det viste seg etter hvert at tekniske spor knyttet ham til alle innbruddene og motorvogntyveriene som hadde vært i området.

Tyven ble tatt for alle 9 tyveriene av biler og innbrudd hos to bilforhandlere, pluss en mengde andre saker. For dette fikk han 1 år og 2 måneder i fengsel.

I retten spurte forsvareren meg om det stedet jeg pågrep klienten hans på var et turområde, eller et naturlig sted å møte noen? Så vidt meg bekjent er ikke hans klient interessert verken i natur eller tur, og møter man noen når man gjemmer seg i busker, eller?

Jan Øyvind og King

En kveldstur utenom det vanlige

Denne historien er fra tiden når jeg hadde den velrenommerte Zappa. Det var en novemberkveld i 2011 og vi var ute på den vanlige kveldsturen vår rund kl. 21 på aftenen. Jeg husker det var vindstille og ganske tykk tåke til på Tasta å være. Tankene mine gikk hen på om jeg skulle åpne en flaske vin som fruen og jeg skulle kose oss med denne vinterkvelden.

Da jeg var ca. femti meter fra huset vårt, kom jeg plutselig ut av tankerekken min. Zappa rykket kraftig til i båndet og angrep nesten en bil vi passerte. Første tanke var at her lå en av nabolagets utallige katter under og nøt restvarmen fra bilen.

Allikevel lot jeg Zappa få litt ”albuerom” og han gikk etter hvert over i søk på bilen. Han var veldig opptatt av å klatre opp mot motorrommet og å komme inne i bilen. Da jeg ikke visste hva dette gjaldt, så var jeg litt redd for at dette bare ville ende med en saftig lakkeringsregning Trond Rune måtte gå god for. Men før jeg fikk tenkt tanken ut så markerte han på baksiden av panseret hvor luften fra bilens kupé kom ut. Videre søkte jeg rundt hele bilen og da vi kom til bagasjerommet så kom det en ny markering.

Jeg ringte først til operasjonssentralen og fortalte litt om hendelsen. De søkene som ble tatt på bilen registreringsnummer gav ikke så mye, men her var det nok trykket litt feil på tastaturet for info som kom da jeg tok kontakt med uro tilsa noe annet. Bileier var omhandlet i en sak de hadde arbeidet med.

Jeg visste at Leiv Kjetil og Zanto var på jobb og ringte etter dem. De var ledig og kunne komme. Da de kom, sa jeg hva som hadde skjedd og viste dem gaten. Jeg fortalte ikke hvilken bil det var, men de gikk ikke mange meterne før Zanto knallmarkerte på samme bil.

Etter litt etterretningsarbeid, så fant vi ut at bileier bodde litt opp i gaten og han var ikke ukjent for lovens lange arm. Bileier var bortreist men samboeren fremskaffet nøkler. Under førersetet ble det funnet 100 gram hasj og i bilens bagasjerom ble det funnet ca. 900 gram hasj. En meget god fangst like utenfor huset så å si.

Sjeldent har et så godt beslag kommet ut av løse luften. Han far ble glad og fikk seg ett glass vin og Zappa ble belønnet med en ekstra Dentastick. Slike løsninger gjør godt for en hundefører å få bekreftet at nesen på hunden er på hele døgnet.

Bjørn og Zappa

Påsken 2014

For mange er påske ensbetydende med fjell og ferie. For meg og Aragorn ble det en påske på jakt etter tyver. Og det ble en svært god påske for oss. Mange gode løsninger og funn på både spor og feltsøk. De som var til fjells hadde det sikkert gøy, men sannelig er det gøy på jobb når en lykkes også.

Den første løsningen kom på den første dagvakten. En rolig vakt nærmet seg slutten når vi fikk melding om en stjålet bil på 3 hjul. Bilen hadde krasjet med et steingjerde. Den hadde deretter kjørt videre på 3 hjul. Kort tid etter ble bilen funnet bak en låve.

Vi ankom stedet ikke lenge etter. Vitnet turde ikke gå opp til bilen. Han hadde observert flere personer i bilen.

Jeg tok Aragorn ut fra politibilen. Sporlinen ble koblet på. Vi gikk opp til bilen som stod parkert med store skader i front. Den var tom. Bilen var meldt stjålet dagen før.

Aragorn trengte ingen kommando. Han fikk sporutgang og raste gjennom en hekk med meg på slep. Han fulgte et grøntområde og inn på en lekeplass. Unger og foreldre skvatt til når vi kom løpende forbi.
De kunne bekrefte at 2 skumle typer hadde passert dem for noen minutter siden. Dette lovet godt. Aragorn var sikker i sin sak. Sporet fortsatte videre i retning en kjent adresse.

Gjemt i en hekk fant Aragorn en sekk og bag. Ingen personer var på stedet. Sporet gikk videre mot nevnte adresse. Noen minutter seinere var det bråstopp i inngangsdør til nevnte adresse. Ansatte ved institusjonen kunne bekrefte at en kjent skikkelse nettopp hadde kommet til stedet.

Vi tok oss inn på rommet til vår kjenning. Han var svært ilter og lite samarbeidsvillig når vi kom på besøk. Han ble pågrepet. Han var svett og var kledd slik som vitnene hadde beskrevet sjåføren av bilen. Han hevdet sin uskyld, selv om hans samboer bekreftet at han nettopp hadde kommet hjem. Han kjente ikke til noen bil, men ble ikke trodd.

Jeg tok med Aragorn tilbake til sekkene som lå skjult i buskene. Overraskelsen var stor når vi oppdaget at sekken og bagen var forsvunnet. Var det skjult kamera? Vitner hadde sett flere personer i bilen, så tanken var et en hadde gjemt seg når vi kom for deretter ta med bagen når vi hadde passert.

Aragorn fant løsningen. Han ville gjennom hekken og videre bort en grus sti. Jeg fulgte på. Aragorn småløp bortover stien. Han øynet muligheten for en ny pågripelse.

Og ganske riktig. Etter noen minutter påtraff vi en annen kjenning bærende på samme sekk og bag som hadde vært skjult i hekken. Også han var uskyldig. Forklaringen han ga og hvor han kom fra stemte lite med det Aragorn nettopp hadde vist. Mannen ble pågrepet og i sekken lå det gjenstander som ikke tilhørte han. Påsken var i gang.
Melder var forøvrig ikke i tvil når vi seinere forklaret hvordan de to karene vi hadde pågrepet var kledd. Det var de samme personene han hadde sett i bilen.

Bistand Sandnes

Vakten dagen etter ga nytt funn. Denne gang i Sandnes. En patrulje derfra ba om bistand av hund. En kjenning hadde ringt politiet og sagt han ville ta sitt liv. Da patruljen ankom adressen, var mannen borte.

Vi ankom stedet en stund etterpå. Utgangspunktet for sporet var vanskelig. Leiligheten lå midt i et boligfelt. Ingen vitner hadde sett hvor mannen hadde gått, eller om han i det hele tatt hadde vært hjemme de siste timene.

Aragorn ble satt i søk i hagen. Han dro av sted rundt huset, over et gjerde og nedover en asfaltert gate. Aragorn søkte i et rolig tempo. Han søkte nøye og det var tydelig at han hadde noe i nesen. Tempoet i søket tilsa at det var en tid siden personen hadde gått her.

2 patruljer fra Sandnes hengte seg på. Sporet gikk etter hvert inn en grusvei før det igjen gikk over til en asfalt vei. Tempoet økte når vi etter hvert svingte inn på en skogsti. Både jeg og mannskapet fra Sandnes merket tempoet. Pulsen økte og svetten kom etter hvert som sporet gikk oppover i terrenget.

Jeg kjente hele veien at Aragorn hadde noe i nesen og ville fremover. Så med ett var det bråstopp. Jeg skjønte lite. Aragorn søkte sirkel etter sirkel i håp om å plukke opp sporet igjen. Litt tørt kom det fra en kollega om det ikke var rådyr spor vi hadde fulgt.

Nei jeg var sikker i min sak. Vi hadde fulgt vår mann. Jeg lot Aragorn søke fritt og håpet han ville finne tilbake til sporet. Etter noen minutter med søk fant Aragorn sporet igjen. Nå var sporet mye ferskere. Antagelig har mannen ligget i skjul og ventet på oss. For deretter å stikke av gårde når han skjønte vi var i hælene på han.
Jeg småløp oppover en skråning. De andre kollegaene klarte ikke å holde følge. Vi nærmet oss mannen. På kanten av en bratt skråning ble det funn. Mannen satt nedenfor oss. Han virket ikke helt på nett, men idet han fikk øye på Aragorn rullet han seg utfor en bratt skrent. Jeg ropte til de andre at de måtte gå på nedsiden av skrenten.
Vi fikk kontroll på mannen. Han ble etter en lang tur i ulendt terreng overlatt til ambulanse personell for videre behandling.
Dette sporet er uten tvil det beste Aragorn har gjennomført i sine 6 år som tjenestehund. Vi gikk mellom 2 og 3 km på variert underlag. Sporutgangen var vanskelig, men Aragorn var i form denne påsken og løste dette veldig bra.

Seinere i påsken ble ytterligere 2 mann pågrepet etter sporsøk fra en stjålet bil. Personene hadde kjørt seg fast på en gangvei for deretter å gå fra bilen. I sporet fant Aragorn gods som stammet fra et innbrudd som var begått samme natt.

Godset ble tilbakelevert på morgenkvisten. Fornærmede ble vekket og var ikke klar over at de hadde hatt besøk av uvedkommende. De var mektig imponert over politiets innsats og den firbeinte som lå i bilen fikk mye skryt.

Kjell Arne og Aragorn

Vedlikehold av hundens fysikk

Mental stimuli er et must for hunden, det er de fleste enige i. Men hva med hundens muskulatur, ligament og ledd? Er det et must med vedlikehold på dette området?

Hunden vår har totalt 320 knokler. Disse er fordelt på følgende måte:

Ryggrad ca 50 knokler ( fom Atlas tom siste halevirvel ).
Skallen 50 knokler.
Ribben og brystben 34 knokler
Totalt begge framben 90 knokler.
Totalt begge bakben 96 knokler.

Hunden har ca 600 tverrstripet skjelettmuskulatur. Disse er, enkelt forklart, festet til ulike skjelettstrukturer via sener.

Basert på faktatallene over er det lett å konkludere med at man er nødt til å ta hensyn til hundens fysikk. Vi hundeførere er nødt til å tenke oss om før vi setter hunden i arbeid hvis vi ønsker å beholde den i arbeidet vårt så lenge som mulig. Hundene våre er dessuten svært gode når det kommer til å skjule smerter.

Som et supplement i hundeholdet vårt kan det være meget smart å la en fysioterapeut eller massør gå over hunden vår jevnlig.

Nedenfor følger en oversikt over hva som skjer under massasjebehandling og hvorfor dette er viktig vedlikehold:

• Ved massasje, skjer en varmeøkning i musklene fordi blodårene utvider seg, og blodet strømmer dermed fortere gjennom muskelen. Musklene tar lettere opp næring, det blir mindre avfalls stoffer og bindevevs ansamlinger.
• Ved massasje og stretching slipper spenninger i muskler, sener, ligament og ledd. Leddvæsken stimuleres, og trykket på leddene blir mindre.
• Massasjebehandling forebygger bindevevsdannelse og forkalkning i sener og muskler ved skader og overbelastninger.
• Massasje senker blodtrykket og senker konsentrasjonen av stresshormoner i kroppen. Samtidig økes anti-stress hormonet Oxytocin.
• Massasje kan ha en smertelindrende virkning. Alle former for massasje og berøring stimulerer frisettelse av endorfiner.
• Hunden kommer seg fortere etter utmattelse og harde anstrengelser med massasje. Hunden greier ikke alltid å bli kvitt alle avfalls stoffene bare ved å hvile.

• Hver gang hunden utsettes for hard trening, blir muskelvev skadet og muskelceller dør. Ved bruk av massasje reduserer vi omfanget av dette.
• Når hunden får massasje øker sirkulasjonen i bindevev og lymfe. Dermed forebygger vi opphopning av slaggstoff, som igjen kan føre til muskelstivhet.
• Ved bruk av massasje stimulerer man sirkulasjonen i huden, og man øker stoffskiftet til huden og talgkjertlene. Hunden får en frisk og skinnende pels!

• Mage og tarmsystemet påvirkes av massasje. Hunden må ofte på do direkte etter. Man kjenner også ofte en sterkere lukt fra hunden under og etter massasjebehandling. Avfalls stoffer kommer også ut som lukt.

Oppvarming og nedgåring av hunden vår

Man burde gjøre til en vane å varme opp hunden før fysisk trening og å gå den ned etterpå; gjerne også supplere med et dekken fra Back on Track til bruk før trening, i pauser, og på vei hjem fra trening. Skal hunden rundere 800m eller gå 4km spor, trene angrep eller jogge 2 mil så sier det seg i grunnen selv at hunden burde være varm i muskulaturen først. Det samme gjelder jo også for oss tobeinte. Det er vel ingen mennesker som ønsker å holde seg i god form over mange år som starter trening uten oppvarming?

Det finnes ingen 100 prosent fasit når det kommer til oppvarming, men som et minimum bør en la hunden skritte og trave i 12-15 minutter før vi krever at den skal gi jernet for oss eller for fedrelandet. Muskulaturen og sirkulasjonssystemet må få en sjanse til å forberede seg på å yte maksimalt.

Like viktig er det at hunden gås ned etterpå i 5-10 minutter.

Heldigvis er det i mange hundemiljøer blitt mer og mer fokus på oppvarming, nedgåing og vedlikehold av hundens fysikk. Heldigvis ser man sjeldnere og sjeldnere at hundene tas ut av bilen og «varmes opp» ved å løpe etter kong/ ball. For dette er jo aldeles ikke oppvarming! .

Hundene våre er lojale, de går gjennom ild og vann for oss. Vår plikt burde være å vedlikeholde dem godt nok. For politihunden vil det bety at den kan brukes lengre i tjeneste noe som vil gagne flere enn hunden.

Artikkelforfatter ønsker ikke å ha navnet sitt på trykk

Et lite sporoppdrag…

For en tid tilbake jobbet narkotikahunden ”Wiggly” og jeg ved Stavanger politistasjon. Vi hadde akkurat startet på jobb en ettermiddag, da vi fikk melding om en person som hadde stjålet varer fra en butikk i en av Stavangers bydeler.

Vi kom til butikken kort tid etterpå, der ble vi møtt av en ansatt som sa at tyven hadde løpt fra stedet og at han hadde tatt med seg varene han hadde stjålet.
Butikkmedarbeideren som hadde sett hvor tyven løp, forklarte oss hvordan han så ut, samt viste oss siste sted han hadde sett tyven løpende.

Jeg tok ut Wiggly, satte på han sporsele og sporline, og ba han søke spor på fortauet hvor tyven sist var sett. Min kollega satte seg i politibilen og kjørte i området for å se om han så tyven.

Wiggly fikk raskt spor og fulgte dette langs fortauer i noen kvartaler, før han gikk inn i en bakgård og fulgte sporet gjennom et par hager. Og bak en hagebod satt tyven og gjemte seg.

Wiggly begynte å bjeffe på tyven når han hadde funnet vedkommende. Jeg ba Wiggly sitte ned, kommanderte tyven frem og satte på han håndjern.

Personen tilsto tyveriet, varene han hadde stjålet hadde han i en pose ved siden av seg.

Vi gikk spor i ca 5 minutter, fanget tyven og kunne levere varene tilbake til butikken kort tid etterpå.

De ansatte i butikken var veldig godt fornøyd med at politiet jobbet så fort og effektivt

Noen ganger tar det ikke så lang tid å løse et oppdrag når en har med seg en god kollega på fire ben!

Randi

Hundekurs i Danmark

Vinteren 2012 kom det en invitasjon til Kriminalomsorgens hundetjeneste. Hundetjenesten i den Danske Kriminalforsorgen inviterte med en ekvipasje på deres årlige hundesamling. Interesserte måtte melde sin interesse sentralt i Norge og det ble foretatt en loddtrekning.

Det var Harald m/ Jackson fra Oslo som vant og skulle delta på kurset. Å2 og jeg ble nummer to i trekningen. Etter hvert viste det seg at Harald ikke kunne dra og dermed fikk Å2 og jeg dra til Danmark på hundekurs 

Søndag 20. mai satte jeg kursen mot Danmark. Kurset var lagt til ”Marinestasjonen” i København. Det var en lang kjøretur og jeg overnattet i Odense natt til mandag. Kursstart var kl. 10.00 mandagen. Etter lufting på stranden ved Odense kjørte jeg ut på motorveien og jeg hadde ikke kjørt langt før en bil med to danske hundeførere kjørte opp på siden av meg og vinket. Kjekt å bli gjenkjent på motorveien i Danmark og veldig praktisk, da kunne jeg bare følge etter bilen helt frem til kursstedet.

Det ble en uke med mye og god trening! I tillegg var været veldig bra, solen skinte og det var mellom 25 – 30 grader hver dag  En varm uke for både hunder og hundeførere!

Det var lagt opp til mange forskjellige søksområder. Vi fikk søke på en stor fregatt og der var det trangt. Fregatten var ikke lenger i bruk. Det var mye miljø for hundene med bratte trapper, trange rom og underlag som beveget seg hele tiden.

En dag var det lagt opp til trening/søk på en avdeling på et fengsel. Hundene ble tatt inn i grupper og søkte samtidig. Å2 ble tatt inn sammen med to tisper, avdelingen ble fordelt mellom oss og søkt gjennom. Dette var en veldig bra økt, vi fikk trene på områder tilsvarende det vi jobber i og det ble også gjort funn av brukerutstyr.

Videre var det lagt opp til en dag med personsøk. Og jeg skulle regodkjenne i personsøk med Å2. Det var sendt en anmodning om dette på forhånd. Jeg skulle selv være dommer på regodkjenning personsøk i Norge to uker senere, derfor var det praktisk å selv ha gjennomført regodkjenningen på forhånd. Danskene startet opp med personsøk høsten 2011. Alle ekvipasjene med bestått test var i Norge på personsøkskurs i regi av KRUS, Kriminalomsorgens utdanningssenter.

Vinteren 2012 hadde danskene med 4 instruktører på instruktørkurs i personsøk hos Tollvesenet i Norge, tre instruktører fra Kriminalforsorgen og en instruktør fra Politihundeskolen, DK. Disse 4 har samme utdannelse som instruktører og dommere i personsøk som meg og alle som har vært på instruktørkurs hos Toll i Norge.

Regodkjenningsprogram i personsøk og dommeranvisninger var på forhånd sendt til Danmark. Regodkjenningen var lagt til Direktoratet, det var flere som ville se gjennomføringen av en godkjenning/regodkjenning. I tillegg ville alle instruktørene i personsøk dømme oss, dvs. jeg ble dømt av fire dommere. Jeg begynte å bli litt nervøs….

Prøven var lagt opp i et stort møterom rett ved kantinen. Jeg skulle opp i 5 øvelser, utholdenhetssøk, søk på stillestående figuranter, søk på figuranter enkeltvis, søk på bevegelige figuranter og søk på gruppe. Det startet bra, men vi måtte ha to forsøk på søk på bevegelige figuranter. Å2 ville heller inn i kantinen og søke på alle den gode maten…. Det gikk bra på forsøk to og vi var regodkjent 

Det var også personsøkstrening og jeg var med og testet 3 unghunder opp mot personsøk, det gikk bra med alle tre 

Fredagen var det lagt opp til lagersøk før lunsj, deretter var det å starte på den lange hjemturen.

Fergen min gikk fra Hirtshals kl. 2045, så jeg hadde god tid. Jeg planla å være i Hirtshals kl. 1830, slik at jeg fikk luftet Å2 godt. Men det var mye trafikk og flere trafikkulykker på motorveiene. Så ved den siste ulykken sto jeg bom stille i kø i over to timer. Det ble lufting på motorveien i 30 varmegrader. Jeg kjørte inn på fergekaien kl. 2035 med nesten tom tank, men jeg kom meg med 

Det var en kjempe bra uke med masse søk. Alltid gøy å være deltaker på hundekurs og veldig kjekt å være sammen med danske kollegaer.

Randi og Å2