Skade på Musculus Gracilis myopathi

For litt over ett år siden fikk jeg klumpen i magen som nok mange hundeførere og hundeeiere får når de ser at hunden deres ikke virker hundre prosent frisk. Hva er galt? Hvor lenge kan dette gå? Er det forkalkninger?

Jeg merket at Kingen begynte å slenge litt med venstre bakfot når han gikk. Dette var spesielt synlig i trav og under feltsøk. Nederste del av foten, det vil si den delen under kneet, svingte innover når han satte foten frem.

Under vaksineringen viste jeg dette til veterinæren vår og hun fant ut at musklene på innsiden av lårene var akkurat som en klump. Rådet var å følge med og se om det ble verre. Dersom så var tilfelle kunne man operere ved å kappe av den aktuelle muskelen. Det var lang rehabiliteringstid og det var i så fall siste utvei.

Jeg kontaktet veterinæren i hjembygda mi, Tore Malmei. Han driver med trykkbølgebehandling på hest. Han har utført trykkbølgebehandling på flere av tjenestehundene i distriktet vårt med hell. Det har vært i forbindelse med forkalkninger og lignende han har utført trykkbølgebehandlingene. Jeg fremla saken for han og han mente at vi kunne forsøke å trykkbølgebehandle Kingen.

Som sagt så gjort, 3 ganger behandlet vi han med noen ukers mellomrom. Ganglaget ble forbedret og symptomene som også hadde kommet på høyrefoten forsvant. Venstrefoten ble svært mye bedre.
Ett år senere syntes jeg symptomene begynte å komme tilbake. Kingen hoppet over steg, så ut som om han haltet og som nevnt under feltsøk og trav så man symptomene svært godt.

Det virket ikke å gå innpå bikkja noe særlig. Han har hele tiden vært like ivrig, klar og «vill». Det virket ikke som om han hadde vondt.
Under regodkjenningen nå i juni mente skolens utsending, Petter Svendsen, at veterinæren Bille burde få se på King. Flybillett ble bestilt og Trond Rune avtalte med Knut Larsen og Ivar Løland ved hundetjenesten i Oslo. Jeg var velkommen over neste gang Bille skulle komme. Jeg må si tusen takk til hundetjenesten i Oslo som åpner for slike muligheter.

Jeg og King fløy med SAS og for første gang var Kingen med i kabinen. Selv om mange var skeptiske og hadde ulike syn på hvordan dette skulle gå, så gikk turen over all forventning. Kingen oppførte seg eksemplarisk og sjarmerte både flyvertinner, kapteiner og medpassasjerer på tur og retur.

Vel fremme i Oslo møtte jeg Ivar Løland som avtalt utenfor flyplassen. Vi ble stående og drøse mens vi ventet på at Bille skulle komme. Han kom på minuttet klokken 09.00. Jeg hadde aldri møtt ham før, kun lest noen artikler og sett bilde av ham. Jeg rakte frem hånda for å hilse, Bille kontret med å gi bamseklem.. Deilig å være dansk i Norge.


Ferden bar inn til hundetjenestens lokaler og Kingen fikk seg en suite nede i hundestallen. Klokken 10.15 presis hadde jeg time på Billes kontor. Vi startet med å gå ut på gressplenen hvor jeg hadde oppvisning for Bille og en håndfull tilskuere fra hundetjenesten slik at de skulle få se ganglaget.

Etter noen runder kikket jeg på Bille som stod med hendene i lomma og et bredt smil og sa: «Jeg har sett nok. Nu går vi ind». Inne på kontoret fikk jeg King opp på bordet og Bille undersøkte ryggen og bak benene. Så vinket han til seg en av tilskuerne, Odd Erik, tok hånden hans på innsiden av høyre fot og sa «kenn her», deretter tok han hånden på innsiden av venstre fot og sa «så kenner du her». Odd Erik sa oi!!!

Det gikk kaldt nedover ryggen min, men dette gikk over i glede da Bille sa: «Din hund skal forbli rask»!!

Deretter fant Bille frem penn og papir og skrev ordene: Musculus Gracilic Myopathi. Det er navet på muskelen på latin. Det som har skjedd er kort fortalt at Kingen har fått en skade i den nevnte muskel. Når dette har skjedd vet jeg ikke. Muskelen er en styremuskel som styrer foten når den settes frem. I King sitt tilfelle, er muskelen i venstre fot helt død. Det kjennes var at der er ei grop på innsiden av låret. Det gode er at han er helt velfungerende uten denne. Det er ingen smerter, men det ser litt keitete ut til tider.

Som Bille sa: det er verst for hundeførerens øyne. Bille gav meg tre sprøyter med hans vidundermiddel. Bille satte den første og jeg skal så sette tre hver 14 dag. Utover dette så skal jeg trene som før, holde frem med mye fysisk trening på hunden. Det eneste jeg skal forsøke å unngå er at Kingen går fra stille sitt til å hoppe over hindringer.

Det var e lettelse å få denne beskjeden. Bestefar til King, Harald Grøndal, ble også lettet da jeg ringte han og fortalte at skavanken ikke hadde noe med linjene eller arven etter Brandfjellet og Grøndahl å gjøre.

Ifølge Bille er dette en velkjent skade som kan oppstå hos Schæfer hundene. Det ligger utallige klipp på nettet som viser dette. Det som Bille også fortalte er at det i brukshund verden og sivil verden går ei skillelinje. Brukshundverden hvor jeg opererer i er avhengig av en frisk og rask hund – Da er dette som vi behandler med nå den riktige løsning. I den sivile verden ville man kanskje slik som jeg i starten fikk råd om, gå for operasjon. Den ville i så fall medføre en rehabiliteringstid på ca 6 måneder og da er det 50/50 om hvor vellykket den er. Og hva er i så måte hensikten? Så lenge man kan unngå inngrep er det det beste.

Kingen er frisk og rask, fanger tyver og har det bra, det er det viktigste.

Takk til Bille og hundetjenesten i Oslo

Ta mannen!!

Jan Øyvind og King.

Legg igjen en kommentar