Ny hund i vente

Da Zanto ble avlivet den 19. desember 2014, begynte jeg sånn smått å lete etter ny hund. En flott tid var forbi med masse gode minner i bagasjen. Jeg visste at en verdig arvtaker var det lite sannsynlig å finne.

Tollvesenet reiser til England, der egen instruktør velger hunder fra øverste hylle og ser på hundene over flere dager. Men, de er villige til å betale. Hva gjør politiet? Jo da, vi begynner å tråle omplasseringssider, Finn.no, hundeklubber på nettet og lignende. Det brukes oftest enormt mye (fri)tid, masse mail, avtale fortester osv uten at det kommer noe sikkert ut av det! Politihunder kan sammenlignes med toppidrettsutøvere – vi må plukke fra øverste hylle.

Jeg mimret en del da jeg leitet etter første hunden, og det tok jaggu lang tid. Jeg fant den ikke selv en gang, selv om en rekke hunder ble fortestet. Hunden den kom via hundeleder i Agder Politidistrikt den gang, pfb. Martin Ugland.

Takket være Facebook og Astrid fikk jeg kontakt med en oppdretter i Tromsø rett før julaften 2014. Han hadde ei schæfertispe på 8 måneder som skulle selges. Pob. John Telie, hundeleder i Troms Politidistrikt, kjente litt til hunden og mente det så meget lovende ut. Hunden var ikke så mye søksutviklet og stimulert, men hadde hatt enormt fremskritt på kort tid etter at de begynte å se på den. Hunden hadde meget bra tenning på kong, var bra i miljø og middels hard. Høres veldig bra ut.

Jeg fikk også kontakt med en hundefører i Kriminalomsorgen i Trøndelag som hadde en flat coat på 2,5 år som skulle omplasseres. De hadde den som en hund nr. 2 i familien og hunden virket lovende. Hunden skulle mentaltestes i Vatneleiren på Sandnes i slutten av januar og tanken var å ha denne i backup i tilfelle schæfertsipen ikke viste seg bra nok. Det beste er nok schæferen på 8 måneder, sett etter alder og det at jeg liker schæferhund godt. Men det er langt mellom de gode schæferne når det kommer til ren søkshund.

I ettertid viste det seg at det ikke ble noe av denne flaten i Trøndelag, da den falt igjennom på fortest.

Gill, en skjørtejeger

Like på nyåret 2015 reiste jeg til Tromsø og hentet denne frøkna med navn Gill. Flyet gikk tidlig på morgenen og på vei opp drakk jeg kaffe og leste en god bok. Luksus bare det i en hektisk hverdag! Sist jeg var i Tromsø var i militæret i forrige årtusen.

Jeg mellomlandet på Gardermoen fra Sola og tok fly videre til Tromsø. Litt sommerfugler i magen hadde jeg nok, og lurte på hva slags hund som ventet meg. Stasjonssjef, politiinspektør Odd Tveit Jørgensen, og hundeleder, pfb. Trond Rune, var positive og mente dette var verdt forsøket.

Fremme i Tromsø nøt jeg et ”bedre måltid” på flyplassen og møtte eier rundt kl 1500. Eieren er en seriøs oppdretter som heter Morten Gabrielsen. Han har levert flere hunder til politiet over lang tid. En hyggelig kar som viste fram denne schæfertispen jeg bare hadde sett litt på YouTube før dette. Hunden virker meget kjekk, livlig og veldig tiltalende. Jeg kom fra 6 plussgrader i Stavanger til 3 minus, og kraftig vind i Tromsø.

Etter at jeg hadde kikket på hunden litt, tok vi en kopp kaffe og drøste litt. Jeg fikk oppdatering på hvem foreldrene var, hva som var gjort med hunden, de positive sidene, forvaner og litt annet enn bare hundeprat.

Mellomlanding

Jeg overtok hunden og sjekket inn på Tromsø flyplass. Nedover gatèn gikk greit og vi entret Norwegian med en flyvertinne som sa hjertelig velkommen. Gill takket med å stikke snuten under skjørtet og vippe dette opp til stor flause for den nye matfaren. Flyvertinnen lo, eller halvveis hylte, og spurte meg om det var en gutt? Nei, svarte jeg, det er ei jente
Uansett, Gill var den store helten resten av turen. Det var nok en stressende tur for hunden siden den ikke hadde flydd før. Hunnden kom seg ut av halsringen to ganger før flydøren ble stengt og en lettere flau matfar løp etter ut av flyet og fanget henne igjen. Turen fra Gardermoen til Sola gikk mye bedre, tror hun hadde skjønt at fly ikke var så farlig likevel.

Da jeg kom hjem etter en laaang tur, regnet jeg med at Gill ville roe seg etter en liten bli kjent runde i huset. Hu sjekka det meste av huset på rekordtid. Alt skulle snuses på og sjekkes ut, selvfølgelig. Planen var å ligge på sofaen første natten, med hunden i kurv ved siden av. Glem det! Gill var ikke trøtt i det hele tatt. Etter mange timer med en meget intens hund, og etter å ha vært på reisefot i 16 timer, hentet jeg hundeburet i en fart fra bilen og satte i gangen med et pledd over. Det hjalp og jeg fikk 2-3 timer med søvn!

Åna Fengsel

Jeg var på Åna Fengsel på hundetrening dagen etter, for å planlegge sesongens treninger. Jeg fikk vist frem hunden og lekte litt med kong. De første ukene brukte jeg tid på å bli kjent med hunden og at den skulle bli trygg på meg og resten av familien.

Nesten hver tur etter hvert innebar litt lek med kong og litt miljøtrening der det passet inn. Det er alltid en trapp på veien, en høy mur, en tilhenger og lignende som kan testes ut.
Mange i hundenorge er skeptiske til schæfer som ren søkshund, og jeg skal være enig at jeg har sett en del dårlige. Men de schæferne jeg har sett som det er trøkk i, er virkelig bra. Man kan ikke sammenligne et schæfersøk med en springer f. eks, Evne til funn og systematikk er vel så viktig.

Konklusjonen på hunden var vel at søket etter hvert ble meget bra, miljøet var ekstremt bra, fokus på forsterker var helt enorm og mye mer.

Enden på visa her var at hunden ble vraket etter en totalvurdering Det viste seg at hunden hadde en nervesvakhet som gjør at den ikke egner seg som politihund, dessverre.

Leiv Kjetil

Like eller dele dette innlegget på Facebook?

Legg igjen en kommentar